Vil en tur «tilbake til fortiden» redde forholdet?
Solveig og Nora er på fjelltur ett eller annet sted i Norge. Men det er ikke hvilken som helst tur; denne turen vil påvirke begges framtid.
For to år siden ble Solveig og Nora utsatt for en tragisk ulykke, en ulykke som forandret livet deres for alltid. Nå skal de derimot opplevde det mest fantastiske i livet; de skal bli foreldre igjen. Men Solveig føler at noe mangler. Siden ulykken har hun følt at Nora har trukket seg lengre og lengre unna henne, og hun føler at Nora ikke er den hun en gang ble forelsket i. Derfor har Solveig stilt Nora et ultimatum: Enten blir hun med på fjelltur, tilbake til stedet for ulykken, ellers så er det slutt. Nora valgte det siste.
Oppe på fjellet merker vi raskt den anspente stillheten mellom Solveig og Nora. Det er nesten uutholdelig til tider. De få setningene de utveksler, blir malplasserte og fomlende, og stillheten mellom «samtalene» er langtrukken og ubehagelig.
Fjellet er en intens og deprimerende film. At det bare er to skuespillere i filmen, er med på intensivere den ytteligere. Man kommer ekstra inn på hver persons følelser, og man føler oppgittheten fra begge hold i det de prøver å kommunisere med den andre, helt uten hell.
Fjellet blir litt vel «innkapslet» siden det eneste vi får se, er det som skjer her og nå, med disse to kvinnene. Ingen flashback, ingen annen filming enn disse to, midt opp på fjellet. Dette gjør Fjellet til en annerledes film hvor man har fokusert på skuespillerprestasjoner og naturskildringer framfor ekstreme effekter og mange korte innblikk i personer. Til tider syns jeg at filmen blir litt for langtrukken, og stillhetene blir litt for overveldende. Det er nok ikke en film man velger om man skal kose seg en lørdagskveld, og det som slo meg da jeg satt i kinosalen, var at det muligens er en film for spesielt interesserte. Likevel gjør filmens intensitet og skuespillernes indre konflikter, og ikke minst de fantasitske naturskildringene, at filmen er en film Ole Giæver så absolutt kan være stolt av.
Terningkast: 4
Anmeldelse og kilde: Mirar (Marte) på mirar.blogg.no
