Å bruke barn som badguys i en skrekkfilm er creepy, men det er også det som gjør åpningsscnene i filmen så fantastisk bra. I løpet av de første fem minuttene steg forventningene mine drastisk, men fortsatte det like bra?

Filmens oppbygging er ganske så lik oppbygging på Fritt Vilt (ener’n) med en gjeng ungdommer som drar på tur. I det to av dem kliner i baksetet på bilen tenkte jeg bare «nei, nei, nei». Det var som en kopi av førstefilmen.

Utover i filmen får man den samme oppbyggingen: Ungdommer drar på tur, ungdommer overnatter, mørket faller, skumle ting begynner å skje. En etter en møter de uheldige sin skjebne på forskjellige, ganske oppbrukte, måter.

Til slutt får vi oppgjørets time med en politimann som tar feil angående hva som skjedde, en enstøing som til syvende og sist egentlig bare var harmløs, et knippe døde ungdommer og en stykk badguy fremdeles på frifot.

Jeg skvatt flere ganger gjennom filmen, og jeg satt med musklene i høyspenn til tider, men det var også det eneste. Filmen har ikke satt sitt spor, for i det jeg går ut av salen, har jeg glemt det aller meste. Det jeg husker best er åpningsscenen.

Konklusjonen blir at det er en helt ok skrekkfilm som får deg til å skvette her og der, og man «må» jo bare se den om man har sett nummer én og to. Likevel blir ikke dette den helt store filmen, og det er heller ikke en film jeg føler jeg må kjøpe for å se om og om igjen når den kommer på dvd.

Terningkast: 3

Anmeldelse og kilde: Mirar (Marte) på mirar.blogg.no