«Harry Potter og Dødstalismanene – Del 1» er en britisk-amerikansk fantasyfilm fra 2010, regissert av David Yates. Filmen er den sjuende i Harry Potter-serien og den første av to deler som til sammen filmatiserer J.K. Rowlings avsluttende roman i bokserien. Her følger vi Harry, Ronny og Hermine idet de forlater skolen Galtvort og legger ut på en farefull jakt etter gjenstandene som kan gjøre den mørke trollmannen Voldemort dødelig. Denne artikkelen gir en faktabasert oversikt over handling, rollebesetning, produksjon, mottakelse og hvor du kan se filmen i dag.
Hurtigfakta
| Norsk tittel | Harry Potter og Dødstalismanene – Del 1 |
| Originaltittel | Harry Potter and the Deathly Hallows – Part 1 |
| Utgivelsesår | 2010 |
| Regi | David Yates |
| Manus | Steve Kloves |
| Basert på | Romanen «Harry Potter og Dødstalismanene» (2007) av J.K. Rowling |
| Sjanger | Fantasy / eventyr |
| Spilletid | Ca. 146 minutter |
| Plass i serien | Film nr. 7 av 8, første av to deler |
| Distributør | Warner Bros. Pictures |
| Verdenspremiere | 11. november 2010 (London) |
| Internasjonal kinopremiere | 19. november 2010 |
Hva handler «Del 1» om?
Historien tar til i en trolldomsverden i oppløsning. Voldemort og hans tilhengere har tatt kontroll over Magidepartementet (trolldomsverdenens styresmakt), og både gomper (ikke-magiske mennesker) og trollmenn er i fare. Harry Potter får hjelp av Føniksordenen til å flykte fra barndomshjemmet i Hekkveien før han fyller sytten år og den magiske beskyttelsen rundt ham opphører. Flukten koster, og ikke alle kommer uskadd fra den.
Etter et avbrutt bryllup i Hiet, hjemmet til familien Wiltersen (Weasley), blir Harry, Ronny (Ron) og Hermine (Hermione) skilt fra de voksne og må klare seg på egen hånd. Oppdraget de har fått av den avdøde rektoren Humlesnurr (Albus Dumbledore), er å finne og ødelegge Voldemorts malacruxer – gjenstander der den mørke trollmannen har gjemt deler av sin egen sjel for å unngå å dø. Underveis får de også kjennskap til legenden om Dødstalismanene, tre magiske gjenstander som etter sagnet skal gjøre innehaveren til «dødens herre». Filmen veksler mellom flukt, etterforskning og indre spenninger i vennegjengen, og stopper midt i fortellingen – like før det avgjørende oppgjøret som utspiller seg i Del 2.
Hvorfor ble den siste boken delt i to filmer?
Warner Bros. valgte å dele Rowlings sjuende og siste roman i to filmer fordi handlingen var for omfangsrik til å få plass i én spillefilm uten store kutt. Ved å lage to deler kunne manusforfatter Steve Kloves og regissør David Yates ta med flere detaljer fra boken enn tidligere filmatiseringer hadde rukket. Del 1 bruker derfor god tid på oppbygging og stemning, mens Del 2 konsentrerer seg om sluttoppgjøret.
Grepet med å dele en avsluttende bok i to filmer ble siden en vanlig strategi i store filmserier rettet mot et ungt publikum, blant annet i The Hunger Games: Mockingjay – Del 1. Del 1 markerte samtidig et tydelig stilskifte i Harry Potter-serien: Store deler av handlingen foregår utenfor Galtvort, i øde landskap, noe som gir filmen et mørkere og mer nedtonet preg enn de tidligere skolehistoriene.
Hvem spiller i filmen?
Filmen samler de faste skuespillerne fra serien. De mest sentrale rollene er:
- Daniel Radcliffe som Harry Potter
- Rupert Grint som Ron Weasley (Ronny Wiltersen)
- Emma Watson som Hermione Granger (Hermine Grang)
- Ralph Fiennes som Lord Voldemort
- Helena Bonham Carter som Bellatrix Lestrange
- Michael Gambon som Albus Dumbledore (Humlesnurr)
- Alan Rickman som Severus Snape (Slur)
- Robbie Coltrane som Rubeus Hagrid (Gygrid)
Hvem står bak filmen?
Regissør David Yates overtok Harry Potter-serien fra og med den femte filmen og regisserte de fire siste, inkludert begge delene av Dødstalismanene. Manuset er skrevet av Steve Kloves, som har stått bak de fleste manusene i serien. Produsentene er David Heyman, David Barron og forfatter J.K. Rowling selv.
Komponisten Alexandre Desplat skrev filmmusikken, Eduardo Serra var fotograf og Mark Day klippet filmen. Produksjonen sto Warner Bros. Pictures og Heyday Films for, med Warner Bros. som distributør. David Yates fortsatte senere arbeidet i det samme magiske universet med Fantastic Beasts and Where to Find Them og oppfølgerne i den serien.
Produksjon og innspilling
De to delene av Dødstalismanene ble spilt inn samtidig, som én sammenhengende produksjon. Innspillingen foregikk hovedsakelig ved Leavesden Studios utenfor London, i tillegg til en rekke naturlokasjoner rundt om i Storbritannia som ga filmen dens øde og værharde uttrykk. Det samlede budsjettet for begge delene er oppgitt til rundt 250 millioner dollar.
Del 1 skiller seg fra de tidligere filmene ved at svært lite av handlingen er lagt til skolen Galtvort. Det meste utspiller seg «på veien», noe som preger både fotograferingen og det rolige tempoet i første del.
Mottakelse, billettinntekter og priser
«Del 1» ble en av de store kinosuksessene i 2010. Filmen spilte inn over 970 millioner dollar på verdensbasis og var blant årets mest innbringende filmer. I norske aviser fikk den stort sett terningkast mellom 2 og 5, altså en blandet til god mottakelse. Verdenspremieren gikk av stabelen i London 11. november 2010, og den internasjonale kinolanseringen fulgte 19. november samme år.
Ved Oscar-utdelingen i 2011 (den 83. utdelingen) fikk filmen to nominasjoner: for beste produksjonsdesign og for beste visuelle effekter. Den vant ingen av kategoriene. En tidlig norsk omtale av filmen ble i sin tid publisert av bloggeren Mirar (Marte) på mirar.blogg.no.
Hvor passer filmen inn i Harry Potter-serien?
Dødstalismanene – Del 1 er den sjuende av åtte filmer i hovedserien om Harry Potter. Tabellen under viser hele serien i kronologisk rekkefølge:
| Nr. | Film | År | Regi |
|---|---|---|---|
| 1 | Harry Potter og De vises stein | 2001 | Chris Columbus |
| 2 | Harry Potter og Mysteriekammeret | 2002 | Chris Columbus |
| 3 | Harry Potter og fangen fra Azkaban | 2004 | Alfonso Cuarón |
| 4 | Harry Potter og ildbegeret | 2005 | Mike Newell |
| 5 | Harry Potter og Føniksordenen | 2007 | David Yates |
| 6 | Harry Potter og Halvblodsprinsen | 2009 | David Yates |
| 7 | Harry Potter og Dødstalismanene – Del 1 | 2010 | David Yates |
| 8 | Harry Potter og Dødstalismanene – Del 2 | 2011 | David Yates |
For lesere som liker ungdomsrettede fantasy- og eventyrserier, finnes det flere beslektede filmatiseringer å utforske, som Twilight og The Maze Runner.
Hvor kan du se «Del 1» i dag?
Harry Potter-filmene har gjennom årene vært tilgjengelige på strømmetjenesten HBO Max, som er hjemmet til Warner Bros.’ filmkatalog. Tilgjengeligheten kan variere over tid og mellom land, så det lønner seg å sjekke den aktuelle katalogen i Norge før du abonnerer. I tillegg kan filmen vanligvis leies eller kjøpes digitalt hos tjenester som selger enkeltfilmer, og den finnes på DVD og Blu-ray.
HBO Max har også varslet en helt ny TV-serie basert på bøkene, «Harry Potter og De vises stein», med premiere julen 2026. Serien er en nyinnspilling av bokserien og er ikke en fortsettelse av kinofilmene.
Vanlige feil og misforståelser
- Å begynne med Del 1 uten å kjenne serien. Filmen forutsetter at du har fulgt de tidligere delene, og fungerer dårlig som frittstående historie.
- Å forvente en komplett fortelling. Del 1 slutter midt i handlingen og er ikke ment å stå alene – Del 2 (2011) fullfører historien.
- Å blande sammen Dødstalismanene og malacruxene. Dødstalismanene er tre legendariske gjenstander fra et eventyr, mens malacruxene er gjenstander med deler av Voldemorts sjel. Begge er viktige, men de er ikke det samme.
- Å tro at den nye TV-serien er en oppfølger. HBO Max-serien som er varslet til 2026, er en ny filmatisering av bøkene, ikke en fortsettelse av filmene med Daniel Radcliffe.
Temaer og stil
Del 1 er den mørkeste og mest realistiske filmen i serien fram til da. Mens de tidligere filmene stort sett fulgte et skoleår på Galtvort, er denne lagt til en verden under okkupasjon, der hovedpersonene er på flukt. Sentrale temaer er vennskap under press, tap, mot og motstand mot et undertrykkende regime. Filmen bruker også tid på bakgrunnshistorier, blant annet en animert sekvens som forteller eventyret om de tre brødrene og Dødstalismanene – en av de mest omtalte scenene i filmen.
Fordi handlingen i stor grad foregår utendørs i karrige landskap, har filmen et roligere tempo og færre store actionscener enn flere av de andre delene. Det er et bevisst valg som bygger opp mot det mer actionfylte sluttoppgjøret i Del 2.
Hvem passer «Del 1» for?
Filmen passer best for lesere og seere som allerede følger Harry Potter-serien og vil se historien mot slutten. Den forutsetter kjennskap til personene og handlingen fra de seks foregående filmene, og egner seg derfor dårlig som inngang for helt nye seere.
Fordi tonen er mørkere, med flere dødsfall og mer uhygge enn i de første filmene, er Del 1 i utgangspunktet rettet mot et noe eldre publikum enn den opprinnelige barnefilmen «De vises stein». Yngre barn bør gjerne se filmen sammen med en voksen. For dem som vil ha hele avslutningen i ett strekk, lønner det seg å se Del 1 og Del 2 rett etter hverandre, ettersom de to delene til sammen utgjør én sammenhengende fortelling.
Viktige punkter
- Sjuende film i Harry Potter-serien og den første av to deler.
- Regissert av David Yates og basert på J.K. Rowlings roman fra 2007.
- Kinopremiere i november 2010; spilte inn over 970 millioner dollar på verdensbasis.
- Fikk to Oscar-nominasjoner – for produksjonsdesign og visuelle effekter – men ingen pris.
- Slutter midt i historien og fullføres i Del 2 fra 2011.
Kilder
Vanlige spørsmål (FAQ)
Når hadde «Harry Potter og Dødstalismanene – Del 1» premiere?
Verdenspremieren var i London 11. november 2010, og den ordinære kinopremieren fulgte i november 2010, internasjonalt 19. november.
Må jeg ha sett de andre filmene først?
Ja, det anbefales. Filmen bygger direkte videre på de seks foregående og forklarer lite for nye seere.
Hvor lang er filmen?
Spilletiden er omtrent 146 minutter.
Hvem regisserte filmen?
David Yates, som også regisserte de tre andre siste filmene i serien.
Hva er forskjellen på Del 1 og Del 2?
Del 1 handler om oppbygging og jakten på malacruxene, mens Del 2 fra 2011 viser det avsluttende oppgjøret ved Galtvort.

