Noen filmer vil man se, og andre filmer bør man se. Hvilken av disse som karakteriserer ‘Kongen av Bastøy’ må den enkelte finne ut.

Året er 1915, stedet er Bastøy i Oslofjorden, hvor Bastøy Skolehjem lå. Dette var et sted for de «slemme» guttene ble sendt, hvor de skulle lære å bli hederlige kristentfolk.

Kongen av Bastøy er en like psykisk som den er en fysisk film. Gjennom hele filmen blir vi i underbevistheten påvirket det som skjer og sies og som kanskje ikke er like åpenlyst. Spesielt i forholdet mellom husfar Braaten (Kristoffer Joner) og Ivar (Magnus Langlete) legges det vekt på at seerne leser mellom linjene.

Benjamin Helstad spiller den 17årige Erling som blir sendt til øya. Hans eneste ønske i det han setter foten på kaia, er å dra der i fra. Dermed setter han seg opp mot de autoritærmakten bestående av blant annet Husfaren (Kristoffer Joner) og Bestyreren (Stellan Skarsgård), noe som viser seg å ikke være like lurt. De to sistnevnte er satt helt ut av alle sosiale normer, og styrer Bastøy med jernhånd, på en måte utenforstående forhåpentlig ikke ville ha vært enig i.

Utover i filmen følger vi guttene i brakke C mens det brygger opp til opprør hvor den norske staten sender inn et panserskip med 150 væpnede soldater mot ungguttene væpnet med redskap fra boden.

Denne filmen er basert på virkelig hendelser fortalt fra de som har opplevd det. Det er det som gjør filmen så sterk. I ettertid er det fortalt at scenen der opprøret utspiller seg, er tonet ned slik at det norske folket ville tro på det. Det er også fortalt at mange av de gjenlevende guttene ikke ville uttale seg fordi de ikke ville tenke på de som skjedde, og at de til dags dato har et enormt behov for å understreke at de er gode og snille gutter.

En film som gjør deg stum, er en film som berører deg. Med sine vakre naturskildringer, gode skuespillerprestasjoner og gode, men fæle, historie, er jeg ikke sein om å gi denne filmen:

Terningkast: 5

Anmeldelse og kilde: Mirar (Marte) på mirar.blogg.no