Max Manus er en norsk krigs- og biografifilm fra 2008 om motstandsmannen og sabotøren Max Manus og kretsen rundt ham i Oslo under den tyske okkupasjonen 1940–1945. Filmen er regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg, med Aksel Hennie i tittelrollen, og ble en av de mest sette norske kinofilmene gjennom tidene. Denne artikkelen gir en nøytral oversikt over hva filmen handler om, hvem den virkelige Max Manus var, hvordan filmen ble laget, hvilke priser den vant, og hvor du kan se den i dag.

Hva er Max Manus?

Max Manus er et krigsdrama på 118 minutter som dramatiserer virkelige hendelser fra den norske motstandskampen. Filmen følger Max Manus fra han vender hjem til et okkupert Norge, via sabotasjeaksjoner mot tyske skip i Oslo havn, til frigjøringen i mai 1945. Manuset bygger blant annet på Manus’ egne krigsmemoarer Det vil helst gå godt (1945) og Det blir alvor (1946). Tittelen viser både til personen og til filmen, som internasjonalt gikk under navnet Max Manus: Man of War.

Handlingen i filmen

Handlingen starter med at Max Manus kommer tilbake til Norge etter å ha meldt seg som frivillig i Vinterkrigen i Finland. I det okkuperte Oslo engasjerer han seg raskt i motstandsarbeid, blant annet i illegalt pressearbeid. Da politiet forsøker å pågripe ham, hopper han ut av et vindu, blir skadet og havner på sykehus, men klarer å rømme og flykter via Sverige til Storbritannia.

I Storbritannia trenes han opp som sabotør i Kompani Linge, den norske avdelingen av den britiske spesialtjenesten SOE (Special Operations Executive). Tilbake i Norge gjennomfører han og kameratene en rekke aksjoner mot tysk skipsfart og infrastruktur. Han blir en del av den såkalte Oslogjengen og en etterlyst mann hos Gestapo-sjefen Siegfried Fehmer. Parallelt utvikler det seg et forhold til Ida «Tikken» Lindebrække, som senere ble hans kone. Filmens klimaks er sabotasjen mot lasteskipet Donau vinteren 1945.

Hvem var den virkelige Max Manus?

Den virkelige Max Manus het Maximo Guillermo Manus og levde fra 9. desember 1914 til 20. september 1996. Han ble født i Bergen, vokste delvis opp i København og flyttet senere til Oslo med faren. Før krigen hadde han blant annet arbeidet i Sør-Amerika og gått til sjøs. Han er i dag en av de mest kjente skikkelsene fra den norske motstandsbevegelsen.

Oppvekst og Vinterkrigen

Manus vendte hjem til Norge i 1939 og meldte seg som frivillig på finsk side i Vinterkrigen. Han opplevde bare noen få dagers kamphandlinger på Salla-fronten før våpenhvilen 14. mars 1940. Kort tid etter, 14.–15. april 1940, deltok han i trefninger ved Kongsvinger sammen med rundt 140 norske frivillige mot en tysk avdeling.

Motstandsmann og flukt til Storbritannia

Etter okkupasjonen begynte Manus med illegalt arbeid, blant annet produksjon av den illegale avisen «Vi vil oss et land» høsten 1940. Da politiet ventet på ham utenfor leiligheten hans 16. februar 1941, hoppet han ut av vinduet, ble alvorlig skadet og ble innlagt på Ullevål sykehus. Midt i mars 1941 rømte han fra sykehuset, tok seg over til Sverige og nådde Storbritannia 10. desember 1941, der han ble knyttet til Kompani Linge.

Oslogjengen og sabotasjeaksjonene

Oslogjengen var Kompani Linges avdeling i hovedstaden og sto bak flere av de mest kjente sabotasjeaksjonene i Oslo-området. Blant Manus’ operasjoner var Operasjon Mardonius i april 1943, der han sammen med Gregers Gram festet limpet-miner (magnetiske undervannsminer) til tyske skip i Oslo havn og senket lasteskipet Ortelsburg. Senere var han med på å sprenge et arbeidskontor i Akersgaten i mai 1944 og ødelegge store mengder flymotorer og smøreolje i aksjoner mot tyske lagre. Gregers Gram ble skutt av Gestapo 13. november 1944.

Senkingen av Donau

Den mest kjente aksjonen var angrepet på troppetransportskipet Donau. Max Manus og Roy Nielsen festet ti limpet-miner til det cirka 9 000 tonn store skipet, som tidligere var brukt til å deportere norske jøder i 1942 og til transport av fanger. Minene eksploderte natten til 16. januar 1945 da skipet passerte Drøbak. Mannskapet klarte å sette skipet på grunn, og vraket ble liggende til det ble hugget opp i 1952.

Etter krigen

Etter frigjøringen var Manus livvakt for kronprins Olav da han kom tilbake til Oslo 13. mai 1945, og for kong Haakon ved hjemkomsten 7. juni 1945. Han ble dekorert med blant annet Krigskorset med to sverd, den britiske Distinguished Service Order og Military Cross, og en amerikansk utmerkelse. I 1947 giftet han seg med Ida «Tikken» Lindebrække, som under krigen hadde vært sentral ved SOEs kontor i Stockholm. Etter krigen bygde han opp en virksomhet innen kontormaskiner. En statue av Manus, laget av Per Ung, ble avduket ved Akershus festning 7. juni 2011.

Hvem lagde filmen?

Max Manus ble regissert av duoen Joachim Rønning og Espen Sandberg og produsert av Filmkameratene AS, med John M. Jacobsen og Sveinung Golimo som produsenter. Manuset ble skrevet av Thomas Nordseth-Tiller (1980–2009), som døde av kreft i mai 2009, bare 28 år gammel, året etter at filmen hadde premiere. Foto var ved Geir Hartly Andreassen, klipp ved Anders Refn og musikk ved Trond Bjerknes.

Produksjonen var stor etter norsk målestokk, med et budsjett på over 50 millioner kroner. Innspillingen startet i februar 2008, og store deler av Oslo ble kledd om for å ligne tidlig 1940-tall. I én scene ble det tyske riksflagget heist på Stortinget for første gang på over 60 år, og tusenvis av statister og medarbeidere var involvert i produksjonen.

Skuespillere og roller

Aksel Hennie spiller Max Manus, mens flere av tidens mest profilerte norske skuespillere fyller rollene rundt ham. De sentrale rollene er:

• Aksel Hennie – Max Manus
• Agnes Kittelsen – Ida «Tikken» Lindebrække
• Nicolai Cleve Broch – Gregers Gram
• Knut Joner – Gunnar Sønsteby
• Kyrre Haugen Sydness – Jens Christian Hauge
• Pål Sverre Hagen – Roy Nielsen
• Petter Næss – kaptein Martin Linge
• Christian Rubeck – Kolbein Lauring
• Mats Eldøen – Edvard Tallaksen
• Ken Duken – Gestapo-sjef Siegfried Fehmer

Mottakelse og kinosuksess

Max Manus ble en av de største norske kinosuksessene noensinne. Filmen satte publikumsrekord på åpningshelgen med rundt 140 500 besøkende, mer enn den forrige rekorden for en norsk film samme år. I løpet av de to første ukene passerte den 317 000 besøkende, og totalt ble det solgt over 1,1 million kinobilletter i Norge.

Priser og festivaler

Under Amandaprisen i 2009 vant Max Manus hele syv priser – flest av alle filmer det året. Blant utmerkelsene var Folkets Amanda, Beste norske kinofilm, Beste mannlige skuespiller (Aksel Hennie), Beste kvinnelige birolle (Agnes Kittelsen), Beste manus (Thomas Nordseth-Tiller), Beste foto (Geir Hartly Andreassen) og Beste lyddesign. I 2009 ble filmen også vist på gallascreening under Toronto International Film Festival.

Oscar-kandidat

Max Manus var Norges offisielle kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film ved den 82. prisutdelingen (2010). Filmen nådde ikke opp til en endelig nominasjon, men innsendingen bidro til internasjonal oppmerksomhet rundt produksjonen.

Historisk nøyaktighet og debatt

Filmen regnes som i hovedsak historisk korrekt, men den forenkler og komprimerer hendelser på vanlig vis for en spillefilm. Enkelte episoder er utelatt, og noen handlinger er flyttet mellom personer for å gjøre fortellingen strammere. Et vanlig misforståelse er å lese filmen som en dokumentar – den er en dramatisering som tar kunstneriske valg.

Filmen utløste også en offentlig debatt om motstandsbevegelsens rolle. Historikeren Lars Borgersrud stilte spørsmål ved enkelte detaljer, blant annet fremstillingen av Manus’ innsats i Vinterkrigen, mens fagfolk ved Norges Hjemmefrontmuseum forsvarte filmens hovedtrekk. Andre mente at motstandskampen ble for heroisert. Debatten illustrerer at historiske filmer både formidler og tolker fortiden.

Hvilken betydning har filmen i norsk filmhistorie?

Max Manus regnes som en milepæl for norsk film fordi den viste at norske produksjoner kunne lage storfilm basert på egen historie og nå et bredt publikum. Suksessen inngår i en bølge av norske filmer tuftet på virkelige hendelser som nådde kinotoppen på 2000- og 2010-tallet. For regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg ble filmen et springbrett: de fulgte opp med den Oscar-nominerte Kon-Tiki (2012), og Rønning gikk senere videre til store Hollywood-produksjoner. Filmen bidro også til fornyet interesse for motstandshistorien og for Max Manus’ egne memoarer.

Lignende norske filmer

Dersom du liker Max Manus, finnes det flere norske filmer som enten er basert på virkelige hendelser, har samme regissører eller samme hovedrolleinnehaver. Tabellen under viser noen eksempler som allerede er omtalt på 123film.no:

Hvor kan du se Max Manus?

Max Manus er tilgjengelig gjennom flere norske strømmetjenester. På tidspunktet denne artikkelen ble oppdatert, kunne filmen strømmes med abonnement på tjenester som Viaplay, HBO Max og Strim, og den kunne leies eller kjøpes digitalt hos blant andre TV 2 Play, Apple TV, Amazon Video, Rakuten TV og SF Anytime. Tilgjengelighet og priser endrer seg over tid, så sjekk en oppdatert kilde som JustWatch for hva som gjelder akkurat nå.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er Max Manus basert på en sann historie?

Ja. Filmen bygger på det virkelige livet til motstandsmannen Max Manus (1914–1996) og hendelser under den tyske okkupasjonen av Norge. Den er likevel en dramatisering som forenkler og komprimerer deler av historien.

Hvem spiller Max Manus i filmen?

Aksel Hennie spiller tittelrollen. Blant de andre sentrale skuespillerne er Agnes Kittelsen, Nicolai Cleve Broch, Knut Joner og Pål Sverre Hagen.

Når hadde Max Manus premiere?

Filmen hadde norsk kinopremiere 19. desember 2008. Den har en spilletid på 118 minutter.

Hvor mange så Max Manus på kino?

Filmen solgte over 1,1 million kinobilletter i Norge og ble en av de mest sette norske kinofilmene. Åpningshelgen satte publikumsrekord med rundt 140 500 besøkende.

Hvem regisserte Max Manus?

Filmen ble regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg, som senere også sto bak Kon-Tiki. Manuset ble skrevet av Thomas Nordseth-Tiller.