My Sister’s Keeper er et amerikansk dramafilm fra 2009, regissert av Nick Cassavetes og basert paa Jodi Picoults roman med samme navn fra 2004. Filmen foelger familien Fitzgerald, der den ene datteren kjemper mot leukemi, mens den andre ble unnfanget for aa vaere en vevsforlikelig donor for soesteren sin. Denne artikkelen gir en faktabasert oversikt over handlingen, rollene, bakgrunnen for filmen, de etiske spoersmaalene den reiser, og hvordan den skiller seg fra boken.

Hva handler My Sister’s Keeper om?

Historien handler om en familie der et barn blir unnfanget for aa redde livet til et soesken. Kate Fitzgerald (Sofia Vassilieva) faar diagnosen akutt promyelocytt-leukemi som liten. For aa skaffe en vevsforlikelig donor bestemmer foreldrene Sara (Cameron Diaz) og Brian (Jason Patric) seg for aa faa et barn ved hjelp av proevroersbefruktning og genetisk utvelgelse. Resultatet er Anna (Abigail Breslin), som helt fra foedselen av donerer blod, stamceller og annet vev til soesteren gjennom oppveksten.

Konflikten tilspisser seg naar Kates nyrer svikter og Anna blir bedt om aa gi bort en nyre. Elleve aar gammel gaar Anna til advokaten Campbell Alexander (Alec Baldwin) og saksoeker foreldrene for retten til aa bestemme over sin egen kropp — det filmen kaller medisinsk myndiggjoering. Rettssaken, som ledes av dommer Joan De Salvo (Joan Cusack), danner rammen rundt fortellingen, mens tilbakeblikk viser hvordan sykdommen har preget hele familien, inkludert broren Jesse (Evan Ellingson).

Hvem er med i rollene?

Filmen samler et ensemble av kjente skuespillere rundt den syke jenta og soesteren som saksoeker foreldrene. De sentrale rollene er:

• Cameron Diaz som Sara Fitzgerald, moren og tidligere advokat som vier livet sitt til aa holde Kate i live.
• Abigail Breslin som Anna Fitzgerald, det yngste barnet og donoren som gaar til sak.
• Sofia Vassilieva som Kate Fitzgerald, tenaaringen som er alvorlig syk av leukemi.
• Jason Patric som Brian Fitzgerald, faren og brannmann.
• Alec Baldwin som Campbell Alexander, advokaten som representerer Anna.
• Joan Cusack som dommer Joan De Salvo.
• Evan Ellingson som Jesse Fitzgerald, den eldste broren.
• Thomas Dekker som Taylor Ambrose, en gutt Kate moeter paa sykehuset.

Abigail Breslin var allerede kjent fra Little Miss Sunshine (2006), der hun fikk en Oscar-nominasjon, mens Cameron Diaz her gikk bort fra komedierollene hun var mest forbundet med. Fotografen var Caleb Deschanel og musikken ble komponert av Aaron Zigman.

Bakgrunn: fra Jodi Picoults roman til film

Filmen bygger paa bestselgerromanen Jodi Picoult ga ut i 2004. Boken er fortalt fra flere personers synsvinkel og tar for seg bioetikk, familiebaand og sporsmaalet om hvem som eier en kropp. Manuset ble skrevet av Jeremy Leven og Nick Cassavetes, og det var Cassavetes som regisserte. Han hadde tidligere hatt stor suksess med en annen folelsesladd roman-adapsjon, The Notebook (2004).

Produksjonen stod New Line Cinema bak, med Warner Bros. Pictures som distributoer. Opprinnelig var soestrene Dakota og Elle Fanning knyttet til prosjektet, men Dakota Fanning trakk seg etter at det ble klart at rollen krevde at hun barberte hodet. Rollene gikk i stedet til Breslin og Vassilieva.

Nick Cassavetes kommer fra en kjent filmfamilie som soenn av regissoeren John Cassavetes og skuespilleren Gena Rowlands. Han er saerlig forbundet med foelelsesladde relasjonsdramaer, og My Sister’s Keeper foeyer seg inn i denne rekken sammen med The Notebook. Begge filmene bygger paa populaere romaner og setter familie, kjaerlighet og tap i sentrum.

Slik skiller filmen seg fra boken

Den stoerste forskjellen ligger i slutten, og den er avgjoerende for hvordan historien oppleves. I romanen vinner Anna rettssaken, men dor kort tid etter i en bilulykke, og nyrene hennes gaar til Kate, som overlever. I filmen er dette snudd om: Kate dor av sykdommen, mens Anna lever videre. Filmversjonen gir dermed en mer konvensjonell og foelelsesmessig avrundet slutt.

Jodi Picoult har flere ganger uttalt seg kritisk om endringen. Hun har forklart at hun skrev den opprinnelige slutten bevisst for aa etterlate leseren med et bestemt budskap, og at den omskrevne filmslutten ikke ville vaert hennes valg. Dette er et av de mest omtalte eksemplene paa hvordan en filmatisering kan endre kjernen i en bok.

Hva er et donorsoesken?

Et donorsoesken er et barn som blir unnfanget for aa kunne gi celler eller vev til et alvorlig sykt soesken. Paa engelsk brukes uttrykket «savior sibling». I praksis lages flere embryoer ved proevroersbefruktning (IVF), og de blir undersoekt med preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). Da velger man et embryo som baade er fritt for den aktuelle sykdommen og som er vevsforlikelig — altsaa en match i vevstype (HLA) — med det syke barnet.

Donasjonen fra et slikt soesken kan vaere alt fra celler i navlestrengsblod ved foedselen til blod, benmarg eller i mer sjeldne tilfeller et organ senere i livet. Et tidlig og ofte omtalt eksempel internasjonalt er Adam Nash, foedt i USA i 2000, der navlestrengsblod ble brukt til aa behandle en soester med en arvelig sykdom. I filmen er det nettopp denne metoden som ligger bak at Anna ble til.

Hvilke etiske spoersmaal reiser filmen?

Filmens drivkraft er et etisk dilemma uten et enkelt svar: kan man sette ett barn til verden for aa redde et annet? Debatten om donorsoesken dreier seg i stor grad om balansen mellom nytten for det syke barnet og hensynet til donorbarnet, som ikke har samtykket til aa vaere donor.

• Barnets egenverdi: Et sentralt motargument er at et barn ikke boer vaere et middel for noe annet, men verdsettes for sin egen skyld. Filmen viser dette gjennom Annas opplevelse av aa vaere «skapt» med et formaal.
• Selvbestemmelse: Hvem skal bestemme over en mindreaarig kropp — barnet selv, foreldrene eller rettssystemet? Dette er kjernen i rettssaken i filmen.
• Familien under press: Alvorlig sykdom hos ett barn paavirker hele familien, noe filmen illustrerer gjennom broren Jesse, som lett blir oversett.

Regelverket for utvelgelse av donorsoesken varierer mye fra land til land, og metoden er omstridt flere steder. Filmen gir ingen fasit, men bruker rettssaken til aa belyse argumentene fra flere sider.

Hvordan ble filmen mottatt?

Mottakelsen var delt blant kritikerne, men varmere hos publikum. Paa anmeldersiden Rotten Tomatoes var 47 prosent av anmeldelsene positive, mens publikum som ble spurt av CinemaScore ga filmen karakteren A− — et tegn paa at de som faktisk saa den, likte den godt. Mange trakk fram skuespillerprestasjonene, saerlig fra de unge hovedrolleinnehaverne, mens enkelte mente filmen var for tilrettelagt for taarer.

Oekonomisk gjorde filmen det bra i forhold til kostnadene. Med et budsjett paa rundt 30 millioner dollar spilte den inn omtrent 95,7 millioner dollar paa verdensbasis. Den hadde kinopremiere i USA 26. juni 2009.

Visuelt uttrykk og fortellemaate

Filmen veksler mellom naatid og tilbakeblikk og lar flere av personene fortelle deler av historien, en struktur som speiler den flerstemte romanen. Fotograf Caleb Deschanel, kjent for et varmt og naert bildespraak, gir familiescenene en intim tone, mens Aaron Zigmans musikk understreker de folelsesmessige hoydepunktene. Grepet med voiceover og minnebilder brukes blant annet til aa vise forholdet mellom soestrene foer sykdommen tok overhaand.

Tematisk ligger filmen i sjangeren melodrama, der folelser og moralske dilemmaer staar i sentrum. Det forklarer ogsaa hvorfor reaksjonene har vaert delte: noen setter pris paa den direkte folelsesmessige tiltalen, mens andre mener den blir for tilrettelagt. Uansett staaasted er det nettopp spenningen mellom omsorg og selvbestemmelse som baerer historien.

Vanlige misforstaaelser om filmen

Fordi filmen bygger paa en kjent bok, oppstaar det lett misforstaaelser. De vanligste er verdt aa rydde opp i:

• «Det er en sann historie.» Nei. Baade boken og filmen er fiksjon, selv om den medisinske bakgrunnen er reell.
• «Filmen foelger boken.» Ikke paa det viktigste punktet: slutten er endret, slik at det er Kate som dor i filmen, ikke Anna.
• «Anna vil ikke hjelpe soesteren.» Rettssaken handler om selvbestemmelse, og det kommer fram at Anna delvis handler paa Kates egne oensker.
• «Det er en lettbent familiefilm.» Temaet er alvorlig sykdom og doed, og filmen er laget for et voksent og modent publikum.

Hvem passer filmen for?

My Sister’s Keeper passer best for dem som liker foelelsesladde familiedramaer om sykdom, soeskenforhold og vanskelige valg. Liker du denne typen historier, finnes det flere beslektede filmer i arkivet. Et naert norsk-relevant eksempel er dokumentaren Min elskede – tett paa Alzheimers sykdom, som ogsaa handler om en familie i moete med alvorlig sykdom. Blant internasjonale dramaer med sterke soeskenrelasjoner staar klassikeren Rain Man sentralt.

Vil du ha intense dramaer med et naert mor–barn-forhold, er Room et godt tips, mens This Is Where I Leave You og Silver Linings Playbook begge kretser rundt familier som maa finne sammen i krevende tider. Filmen egner seg mindre godt for de aller yngste, siden den tar for seg doed og sorg paa en direkte maate.

Hvor kan du se My Sister’s Keeper?

Hvor filmen er tilgjengelig endrer seg over tid, saa det tryggeste er aa sjekke de aktuelle tjenestene direkte. Filmen fra 2009 er en eldre katalogtittel som jevnlig dukker opp til leie eller kjoep hos digitale leverandoerer, og den har med jevne mellomrom vaert tilgjengelig via stroemmetjenester med leiebibliotek. Fordi rettigheter flyttes mellom tjenester, boer du soeke opp tittelen i soekefeltet hos stroemme- og leietjenestene du bruker for aa se hva som gjelder akkurat naa. Den offisielle traileren fra Warner Bros. er tilgjengelig paa nett og gir et godt inntrykk av tonen uten aa roepe slutten.

Vanlige spoersmaal (FAQ)

Er My Sister’s Keeper basert paa en sann historie?

Nei. Filmen er basert paa Jodi Picoults roman fra 2004, som er fiksjon. Den medisinske bakgrunnen med donorsoesken og leukemi er derimot reell og forekommer i virkeligheten.

Hva er den stoerste forskjellen mellom filmen og boken?

Slutten. I romanen dor Anna i en bilulykke, og Kate overlever med Annas nyre. I filmen er dette snudd: Kate dor av sykdommen, mens Anna lever videre.

Hvordan ender filmen?

Anna vinner retten til aa bestemme over egen kropp, men Kate klarer ikke aa kjempe lenger og dor fredelig med moren ved sin side. Familien samles rundt minnet om henne.

Hva betyr et donorsoesken?

Det er et barn som er unnfanget ved proevroersbefruktning og valgt ut fordi det er vevsforlikelig med et alvorlig sykt soesken, slik at det kan donere celler eller vev. Paa engelsk kalles det et «savior sibling».

Hvem spiller hovedrollene?

Cameron Diaz spiller moren Sara, Abigail Breslin spiller donoren Anna, Sofia Vassilieva spiller den syke Kate, Jason Patric spiller faren Brian og Alec Baldwin spiller advokaten Campbell Alexander.