Hva gjør man når ens mor er døende, og alt man egentlig vil er å løpe motsatt vei?

I den svenske filmen Skyggesiden blir vi med inn i det typiske familielivet; mor, far og to barn. De ser og oppfører seg som prototyypen på den perfekte familie, men når moren i huset, Leena, får en telefon fra sykehuset i Ystad om at moren ligger for døden, slår idyllen sprekker. Leenas ektemann bestemmer at alle fire skal reise på besøk, mot Leenas ønske.

Vi hopper mellom to tidsperioder i filmen; Leenas barndom og nåtiden. Gjennom hennes tanker og tilbakeblikk til barndommen, lærer vi hvorfor hun ikke har særlig mye til overs for moren, og hvorfor hun helst ikke vil snakke om barndommen.

Filmen inneholder virkelighetsnære skildringer av en alkoholisert og voldelig far, den emosjonelle siden av en voksen person som har hatt en vanskelig barndom, og svømming som terapi.

Dette er ingen feelgood-film, det er ikke en film man kanskje vil se, men en film man bør se. Tårene kom på slutten, og det vil si at det er en film som rører ved litt annet en lattermusklene.

Med gode skuespillersprestasjoner (se under for skuespilleroversikt) og gode skildringer av tabubelagte emner, gir jeg denne:

Terningkast: 5

Anmeldelse og kilde: Mirar (Marte) på mirar.blogg.no