I det et sirkus holder på å stenge og pakke for å dra videre, oppdager de at det står en gammel mann midt i veien. De tar han inn, og han begynner å fortelle en fantastisk historie om en svunnen tid.

Året er 1931, og dagen er kommet for at Jacob skal ta eksamen i veterinærmedisin. I det eksamenen skal til å begynne, får han beskjed om at det har skjedd en bilulykke. Utfallet av denne ulykken gjør at Jacobs liv forandres drastisk. Pluselig er han både foreldreløs og hjemløs, og siden han ikke har noe som holder han igjen i den lille landsbyen, setter han kursen mot byen, han har hørt at det er enklere å få seg jobb der. Men han kommer aldri så langt, for i det et tog passerer, bestemmer han seg for å prøve seg som blindpassasjer.

Toget viser seg å være et sirkustog, og snart er Jacob ansatt som veterinær ved sirkuset og han får snart ansvaret for dets nye hovedattraksjon, elefanten Rosie. Han får også litt for god kontakt med Marlena, kvinnen som jobber med Rosie. Det viser seg å ikke være særlig lurt siden Marlena er Augusts, sirkusdirektørens, kone. August er en sjalu mann med et veldig temperament og få hemninger. Når sirkusbransjen går dårlig, tyr August gjerne til drastiske metoder for å holde hodet over vannet. For han gjelder det kun å ha penger, og at Marlena blir ved hans side. Hva han må gjøre for å få disse to tingene, er uvesentlig.

Jacob vet at han både må beskytte Rosie og Marlene fra August, og vil at de skal rømme. Men August har skjønt tegninga, og ingen slipper unna sirkuset i levende live. Hvis folk forlater sirkuset, så skjer det bokstavelig i full fart. Vil sirkuset overleve August strenge regler, eller vil en godrund «frøken» ordne opp?

Water for Elephants er en film som går inn under huden på sirkusbransjen anno 1931. Dyremisshandling og grådighet råder, og så lenge dyr og mennekser kan stå på føttene, så opptrer de. Og når de ikke klarer det lenger, er det takk og farvel. Sirkusbransjen viser seg å være en ondskapsfull bransje, noe vi virkelig får erfare på den harde måten.

Water for Elephants er en naken og på mange måter rå film. Frysningene kom innen det første kvarteret, og de varte til rulleteksten begynte å rulle over skjermen. Tårene rant ved flere anledninger, og sinnet kokte innvendig da dyr ble mishandlet. Det var på så mange måter så realisitsk at jeg følte at jeg så en dokumentarfilm.

Når det gjelder skuespillerne, har jeg nok aldri sett Robert Pattison spille bedre, mens Reese Witherspoon hverken gjør det bedre eller dårligere enn før. Når det kommer til Christoph Waltz i rollen som August, så er han like ekkel og snikende som han alltid er. Waltz’ måte å spille smilende psycho, er priceless.

Water for Elephants viste seg raskt som en bra film, og i det den nådde høydepunktet, så fortsatte den bare videre oppover. En klar favoritt blant filmene jeg har sett i år, og blant favorittene generelt. Jeg er egentlig ikke særlig fan av romantiske drama, men når man tilsetter en dæsj fantastiske dyr og litt slossing i ny og ne, så blir det ikke så dumt til slutt.

Terningkast: 6

Anmeldelse og kilde: Mirar (Marte) på mirar.blogg.no