Agora er et historisk dramaepos fra 2009, regissert av den spansk-chilenske filmskaperen Alejandro Amenábar. Filmen følger den kvinnelige filosofen og astronomen Hypatia, spilt av Rachel Weisz, i Alexandria mot slutten av 300-tallet og begynnelsen av 400-tallet, mens byen rives i stykker av konflikten mellom hedninger, jøder og en stadig mektigere kristendom. Denne artikkelen gir en faktabasert oversikt over handlingen, rollebesetningen, den historiske bakgrunnen, produksjonen og mottakelsen.

Hva handler Agora om?

Agora handler om bryllupet mellom vitenskap og vold i det senantikke Alexandria, fortalt gjennom filosofen Hypatia. Hun underviser ved byens lærested og er mer opptatt av å forstå himmellegemenes bevegelser enn av politikk og religion. Rundt henne eskalerer imidlertid spenningen mellom den gamle hedenske kulturen og en kristendom som får stadig større makt etter at keiseren selv har konvertert.

Første del av filmen kulminerer i angrepet på Serapeion, tempelkomplekset som også rommet et bibliotek. Hedningene barrikaderer seg inne, men må til slutt overgi bygningen til den kristne mobben. Hypatia forsøker forgjeves å redde skriftruller og kunnskap fra ødeleggelsen.

I filmens andre del, som utspiller seg flere år senere, har mange av Hypatias tidligere elever blitt mektige kristne menn. Eleven Orestes er blitt romersk prefekt, og den tidligere eleven Synesios er blitt biskop. Hypatia fortsetter sin forskning på planetbanene og nærmer seg tanken om at jorden kretser rundt solen i en ellipse. Samtidig ser patriarken Kyrillos henne som en trussel mot kirkens innflytelse. Konflikten ender i tragedie: Hypatia blir anklaget for trolldom og drept av en opphisset folkemengde.

Fortellingen veksler mellom det intime og det storslåtte. Flere ganger zoomer kameraet ut til jorden sett fra verdensrommet, en visuell påminnelse om at de menneskelige konfliktene utspiller seg på en liten klode i et stort univers. Det kosmiske perspektivet er noe filmen deler med moderne romdramaer som Gravity.

Hvem spiller i Agora?

Rachel Weisz bærer filmen i rollen som Hypatia, og rundt henne står et internasjonalt ensemble. Oscar Isaac, som senere ble kjent fra blant annet Star Wars, spiller eleven Orestes, mens Max Minghella spiller slaven Davus. Den franske veteranen Michael Lonsdale spiller Hypatias far Theon. Tabellen under gir en oversikt over de sentrale skuespillerne og rollene deres.

Davus er en oppdiktet karakter som ikke har noe historisk forelegg. Han er skapt for å gi filmen et personlig dreiepunkt: en slave som dras mellom kjærligheten til Hypatia og tiltrekningen mot den nye, kristne bevegelsen som lover de undertrykte en plass.

Hvem var den virkelige Hypatia?

Hypatia var en virkelig historisk person, en av antikkens mest kjente kvinnelige lærde. Hun levde i Alexandria i Egypt, antakelig født rundt 350-370 e.Kr., og var datter av matematikeren Theon. Hun underviste i matematikk, astronomi og nyplatonsk filosofi, og hadde elever fra både hedenske og kristne familier.

Historiske kilder beskriver Hypatia som en respektert og offentlig skikkelse som ble trukket inn i en maktkamp mellom prefekten Orestes og patriarken Kyrillos. Rundt år 415 ble hun drept av en kristen folkemengde. Drapet har siden blitt stående som et symbol på konflikten mellom fri tenkning og religiøs fanatisme, selv om historikere understreker at de faktiske motivene var en sammensatt blanding av politikk, religion og lokale maktforhold.

Filmen tar seg betydelige friheter med denne personen. I motsetning til filmens antydning om at Hypatia var ateist, var den virkelige Hypatia nyplatoniker med et religiøst-filosofisk livssyn. Det er heller ingen historiske belegg for at hun arbeidet med heliosentrisme eller elliptiske planetbaner.

Hvor historisk korrekt er Agora?

Agora er inspirert av virkelige hendelser, men er langt fra en nøyaktig historietime. Flere historikere har pekt på konkrete feil og forenklinger, og det er nyttig å kjenne de vanligste misforståelsene før man bruker filmen som kilde.

• Astronomien: Filmen lar Hypatia nærmest forutse Keplers oppdagelse av elliptiske planetbaner. Dataene som trengs for å påvise ellipser, fantes ikke før Tycho Brahes observasjoner rundt år 1600. Det finnes ingen kilder på at den virkelige Hypatia arbeidet med heliosentrisme.
• Biblioteket: Filmen fremstiller det som at det store biblioteket i Alexandria ble brent av kristne i hennes samtid. I realiteten var det tempelet Serapeion som ble revet i 391, og det berømte hovedbiblioteket var allerede borte lenge før Hypatias tid.
• Kostymer og utstyr: Deler av rustningene i filmen ligner mer på utstyr fra det første århundret enn på det romerske soldater brukte på 400-tallet.
• Religiøst ståsted: Filmen antyder at Hypatia var ateist, mens hun i virkeligheten var nyplatoniker.

Mottakelsen av disse frihetene har vært delt. Enkelte katolske grupper mente filmen tegnet et unødvendig negativt bilde av kristendommen, mens andre har forsvart den som et sympatisk portrett av en forfulgt tenker. For publikum er det enkleste å se Agora som et drama som bruker en historisk ramme, ikke som en dokumentar.

Vitenskap mot religion — filmens temaer

Kjernekonflikten i Agora er spenningen mellom fri, undersøkende tenkning og dogmatisk tro. Hypatia representerer nysgjerrigheten og den vitenskapelige metoden, mens de voksende religiøse bevegelsene representerer autoritet og rettroenhet. Amenábar har fortalt at han hentet inspirasjon fra Carl Sagans tv-serie Cosmos og studerte Ptolemaios, Kopernikus, Kepler og Galileo under arbeidet med manuset.

Filmen tar også opp sosiale temaer: slaveri, kvinners rolle, hvordan folkemengder kan manipuleres, og hvordan religion kan bli et redskap for makt. Temaet om antikkens helter og idealer som brytes mot en brutal virkelighet, går igjen i mange sandal-epos, fra Hercules til Conan the Barbarian, men Agora skiller seg ut ved å sette en tenker, ikke en kriger, i sentrum.

Bak kulissene: produksjon og innspilling

Agora ble filmet på Malta i 2008, der produksjonen bygget noen av de største kulissene i øyas historie. I stedet for å stole tungt på digitale effekter satset Amenábar på fysiske sett, og rundt 400 arbeidere var med på å reise det store Alexandria-anlegget.

Bak kameraet sto fotograf Xavi Giménez, mens Guy Hendrix Dyas var produksjonsdesigner og Dario Marianelli komponerte musikken. Justin Pollard var historisk rådgiver. Med et budsjett på rundt 50 millioner euro var Agora en av de dyreste spanske filmene som var laget på den tiden. Det er verdt å merke seg at amerikanske databaser ofte oppgir budsjettet i dollar, med tall rundt 70 millioner USD; forskjellen skyldes valuta og kilde, ikke to ulike produksjoner.

Ambisjonsnivået kan minne om måten store historiske dramaer bygges opp på ellers i Europa, enten det er norske epos som Birkebeinerne eller virkelighetsbaserte fortellinger som Kon-Tiki.

Mottakelse, priser og billettsalg

Agora ble en stor suksess i hjemlandet Spania, men møtte mer blandet mottakelse internasjonalt. I Spania ble filmen årets mest innbringende i 2009 og dro inn over 10 millioner dollar bare de fire første dagene. På verdensbasis endte den på rundt 39 millioner dollar, et tall som ligger lavt sammenlignet med budsjettet, blant annet fordi den amerikanske lanseringen i 2010 var svært begrenset.

Kritikerne var delte. På Rotten Tomatoes har filmen en oppslutning på rundt 53 prosent, og på Metacritic ligger den på rundt 55 av 100, noe som regnes som blandede til gjennomsnittlige anmeldelser. Mange kritikere roste Rachel Weisz’ prestasjon og filmens visuelle storslåtthet, mens andre mente fortellingen ble for skjematisk i oppgjøret mellom vitenskap og tro.

Prismessig gjorde Agora det sterkt på hjemmebane. Filmen vant sju Goya-priser — den spanske filmbransjens viktigste utmerkelse — av totalt 13 nominasjoner, blant annet for beste originalmanus. Den mottok også Alfred P. Sloan-prisen under Hamptons International Film Festival for sin behandling av vitenskap.

Hvor kan du se Agora?

Tilgjengeligheten til Agora på strømmetjenester varierer over tid og fra land til land, så det beste er å sjekke en oppdatert tjeneste før du planlegger en filmkveld. En søketjeneste som JustWatch viser hvilke norske strømme-, leie- og kjøpstjenester som til enhver tid har filmen. Agora finnes også på DVD og Blu-ray, som ble utgitt i Europa i 2010.

Fordi filmen er på engelsk med et internasjonalt skuespillerensemble, er den lett tilgjengelig for norske seere uten språkbarriere, og de fleste utgivelser har norsk tekst.

Hvem passer Agora for?

Agora passer best for seere som liker gjennomarbeidede historiske dramaer der idéer står i sentrum. Er du interessert i antikkens Alexandria, i vitenskapshistorie eller i konflikten mellom tro og fornuft, får du mye igjen for filmen. Den egner seg også godt som utgangspunkt for samtaler i klasserom eller studiesammenheng, så lenge man er oppmerksom på de historiske frihetene.

Den som venter et actionfylt sandal-epos med store slagscener, bør derimot justere forventningene. Agora er et rolig, dialogdrevet drama med voldsomme øyeblikk snarere enn en ren eventyrfilm. Innholdet med vold og overgrep gjør den dessuten mindre egnet for de yngste seerne.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er Agora basert på en sann historie?

Filmen er inspirert av virkelige hendelser og personer, særlig filosofen Hypatia og konfliktene i Alexandria rundt år 400. Den tar imidlertid store kunstneriske friheter, og flere av de vitenskapelige oppdagelsene filmen tillegger Hypatia, har ikke historisk dekning.

Hvem spiller Hypatia i Agora?

Hypatia spilles av den britiske skuespilleren Rachel Weisz. Rollen regnes som en av hennes mest markante, og prestasjonen ble trukket fram av flere kritikere.

Hvem regisserte Agora?

Filmen er regissert av Alejandro Amenábar, som også skrev manuset sammen med Mateo Gil. Amenábar er kjent for filmer som The Others og Det indre hav (Mar adentro).

Hvor lang er Agora, og på hvilket språk er den?

Agora har en spilletid på 126 minutter. Selv om det er en spansk produksjon, er filmen spilt inn på engelsk.

Hvorfor ble Hypatia drept i filmen?

I filmen blir Hypatia et offer for maktkampen mellom prefekten Orestes og patriarken Kyrillos. Hun blir anklaget for trolldom og for å hindre forsoning, og drept av en opphisset folkemengde. Dette speiler den historiske overleveringen om at hun ble drept av en kristen mobb rundt år 415.