Filmer har potensiale til å inspirere og gi oss en veldig uformell utdannelse om ting vi kanskje ikke vet noe om eller ting vi kanskje vet litt om. Når man er barn, legger man ikke merke til det, men når man plutselig blir eldre og ikke minst voksen, begynner man å se nye perspektiver i seriene, filmene og bøkene man har sett hundre ganger før.

En av de tingene man virkelig legger merke til når man blir voksen og ser de Disney-filmene som man elsket over alt på jord da man var liten og bare ble utrolig underholdt av, er at filmene er laget med en underliggende holdning om at det å leve i harmoni med naturen er viktig, om ikke essensielt, for oss mennesker. Filmen Vaiana er en av de filmene som virkelig setter fokus på det.

På mange måter er det litt fascinerende å se at det er så mange voksne temaer som blir tatt opp i alle disse barnefilmene, men det er jo ikke annet enn at man spiller på de unektelige sannhetene om vennskap, samarbeid og harmoni som alle mennesker er født med. Sannheten er jo at de tingene forsvinner mer og mer jo eldre vi blir og blir er mer og mer integrert del av det kapitalistiske samfunnet vi lever i, så kanskje det ikke er så dumt at vi ser dem som voksne heller.

Te Fiti og Vaiana

Viana er en Disney-film fra 2016 som handler om historien om Vaiana, den viljesterke og egenrådige datteren til en mektig høvding i en polynesisk stamme på øya Motunui. Innbyggerne på øya tilber gudinnen Te Fiti som har skapt livet på øya der de lever midt i havet gjennom en pounamu-stein som er hjertet hennes og det som gjør at hun har makt til å skape liv i havet.

Med havguden Maui stjeler stenen og Te Fiti dør, mens demonen Te Kā stjeler stenen fra Maui som mister steinen i havet. Vaiana blir valgt ut til å prøve å redde øya de bor på og må bli venner med havguden Maui for å kunne utføre oppdraget. De trenger hverandre for å få tilbake den harmonien og det yrende livet som Te Fiti bringer dem.  

Behold den barnslige tilliten

Historien setter lys på at vi trenger å samarbeide istedenfor å være i konkurranse mot hverandre, for når vi gjør akkurat det, så er vi i mer harmoni ikke bare med hverandre, men som planet som helhet. Det er det visst mange voksne som har glemt.

Noe av det som mange foreldre synes er deilig, er å oppleve at barn har nesten en ufattelig tillit til at man kan stole på at alle gjør det som er best for helheten. Som voksne har vi lært av erfaring at verden ikke ser sånn ut, men sannheten er at verden kan se sånn ut og det er opp til oss å sørge for at vi ikke bare beholder tillitten, men at vi oppfordrer barna våre til det også. Historier som den om Vaiana hjelper.