Året er 1999, og vi befinner oss på hotellet ‘Villa Donna’ på øya Kalokairi. Hotellet styres av Donna, hennes datter, Sophie, og Sophies forlovede, Sky. Når vi først møter dem, er det straks duket for bryllup, Sophie og Sky skal gifte seg. Gjestene begynner å ankomme; Donnas to venninner, Rosie og Tanya, fra hennes gamle band ‘Donna and the Dynamites’, og Sophies to venninner, Ali og Lisa.
Når Sophie møter venninnene nede på brygga, er hun raskt ute med å fortelle at hun har en hemmelighet. Mens de danser og synger oppover mot hovedhuset, forteller hun at hun har snoket i morens gamle dagbok, og funnet tre mulige fedre til seg selv. Og hun har invitert dem alle!
Bill, Sam og Harry er alle på vei til Kalokairi, og uten å vite hvem de andre er, reiser de sammen i Bills båt. Vel fremme møtes de av Sophie, som gjemmer mennene for moren. Donna vet ikke at hennes tidligere flammer er invitert i bryllupet, og Sophie tror ikke hun kommer til å bli særlig glad for å se dem.
Vi følger Sophie i det hun prøver å overtale «fedrene» sine til å bli til bryllupet, mens Donna helst vil ha dem så langt unna som mulig. Med en stor dose sang og musikk fra ABBAs reportoar får vi oppleve bachelorparties, drama, gråt og latter, og et uventet utfall på bryllupsdagen.
Mamma Mia! kjører på fra ende til annen. Høy ABBA- og kjærlighets-faktor i et fantastisk landskap fører til at denne filmen er en fantastisk feelgood-film som får deg til å le, og ikke minst; til å få samtlige ABBA-sanger på hjernen. Man klarer ikke å la være å bli i bedre humør av denne filmen, og det er en film man kan se flere ganger. Ikke fordi det er en fantastisk historie, men på grunn av musikken. Musikken trekker opp karakteren i denne filmen. En ting som muligens trekker litt ned, er at den trekkes litt ut på slutten, det er visst en ekstremt lang tur opp til kirka. Det rekker nemlig å bli stappmørkt på veien opp.
Når det gjelder skuespillerne, er det mange store navn i filmen. Meryl Streep, Stellan Skarsgård, Pierce Brosnan, Colin Firth og Amanda Seyfried er alle rutinerte skuespillere som presterer bra, men at de også kunne synge, det kom som en overraskelse. De er kanskje ikke like flinke alle sammen, men det er noe spesielt med å se Colin Firth spille kassegitar og synge.
Mamma Mia! er en film man bør ha stående i skapet. For ‘dagen derpå’, dager du er litt nedfor, eller dager du er syk og trenger litt latter, da er denne perfekt. Medisin er oppskrytt, ta litt Mamma Mia! i stedet.
Terningkast: 5
Anmeldelse og kilde: Mirar (Marte) på mirar.blogg.no
