Mary and Max er en australsk stop motion-animert dramakomedie fra 2009, skrevet og regissert av Adam Elliot. Filmen forteller om det mangeårige brevvennskapet mellom Mary Daisy Dinkle, en ensom åtte år gammel jente i en forstad til Melbourne, og Max Jerry Horowitz, en overvektig mann i 40-årene med Asperger syndrom som bor alene i New York. Historien er delvis basert på Elliots eget brevvennskap med en pennevenn i USA, og den regnes som en av de mest kritikerroste animasjonsfilmene for voksne fra 2000-tallet. Denne artikkelen går gjennom handling, bakgrunn, produksjon, temaer, mottakelse og hvor du kan se filmen i dag.

Hva handler Mary and Max om?

Mary and Max handler om et vennskap som utelukkende holdes i live gjennom brev på tvers av to kontinenter. Året er 1976. Mary Daisy Dinkle er åtte år, har et fødselsmerke i pannen og blir ertet på skolen. Foreldrene gir henne lite støtte: faren er fjern, og moren sliter med alkohol. En dag velger Mary et tilfeldig navn fra en telefonkatalog fra New York og skriver et brev for å spørre hvor babyer kommer fra i Amerika.

Brevet havner hos Max Jerry Horowitz, en 44 år gammel, overvektig jødisk ateist som bor alene og strever sosialt. Brevet utløser et angstanfall hos Max, men han svarer, og de to begynner en brevveksling som varer i mange år. De knytter seg til hverandre gjennom en felles forkjærlighet for sjokolade og en tegneserie kalt The Noblets. Underveis får Max beskjed om at han har Asperger syndrom, en form innenfor autismespekteret, noe som hjelper ham å forstå seg selv bedre.

Filmen følger de to gjennom tap, misforståelser og forsoning etter hvert som Mary vokser opp. Den veksler mellom Marys sepiafargede australske forstad og Max’ svart-hvite New York, og fortelles med en voksenrettet, melankolsk tone der humor og sorg ligger tett sammen. For å unngå å ødelegge opplevelsen går denne artikkelen ikke i detalj om filmens slutt.

Hvem står bak Mary and Max?

Mary and Max er regissert og skrevet av den australske animatøren Adam Elliot, og det var hans første helaftens spillefilm. Elliot hadde allerede vunnet en Oscar for beste animerte kortfilm for Harvie Krumpet (2003), en stop motion-kortfilm fortalt av Geoffrey Rush. Han er kjent for personlige, håndlagde historier om utenforskap, ofte basert på mennesker i eget liv. I 2024 laget han spillefilmen Memoir of a Snail, som også ble Oscar-nominert.

Filmen ble produsert av Melanie Coombs for det australske selskapet Melodrama Pictures, med Dale Cornelius som komponist av originalmusikken. Ifølge Elliot er figuren Max inspirert av en pennevenn i New York som han selv hadde brevvekslet med i over tjue år, og åpningsteksten omtaler historien som basert på en sann historie.

Hvordan ble filmen laget?

Mary and Max er laget med stop motion, en teknikk der figurer av leire og andre materialer fotograferes bilde for bilde og flyttes litt mellom hvert bilde, slik at de ser ut til å bevege seg når bildene spilles av etter hverandre. Metoden kalles ofte claymation når figurene er formet i modelleire, og den er svært tidkrevende sammenlignet med datateknet (CGI) animasjon.

Produksjonen var omfattende for en uavhengig film. Innspillingen pågikk over 57 uker og brukte 133 ulike sett, 212 dukker og 475 miniatyrrekvisitter. En fullt fungerende Underwood-skrivemaskin i miniatyr tok rundt ni uker å designe og bygge. Det er dette håndverket, kombinert med en tydelig visuell deling mellom Marys og Max’ verdener, som gjør den visuelle stilen så særegen.

Hvorfor er stop motion viktig for stemningen?

Den håndlagde, litt ujevne teksturen i stop motion gir figurene en fysisk, taktil kvalitet som passer filmens tema om sårbare, ufullkomne mennesker. Fargevalget forsterker dette: Marys Australia er holdt i varme brun- og sepiatoner, mens Max’ New York er nesten helt i svart, hvitt og grått, med små røde detaljer som skiller seg ut. Kontrasten understreker avstanden mellom dem og de ulike verdenene de lever i.

Hvem gjør stemmene i Mary and Max?

Rollebesetningen består av flere kjente skuespillere som kun bidrar med stemmene. De sentrale stemmene er:

• Toni Collette som den voksne Mary Daisy Dinkle.
• Bethany Whitmore som Mary som barn.
• Philip Seymour Hoffman som Max Jerry Horowitz.
• Eric Bana som naboen Damien Popodopoulos.
• Barry Humphries som fortellerstemme.
• Renée Geyer som Marys mor, Vera.

Philip Seymour Hoffmans tolkning av Max fremheves ofte som et av filmens høydepunkter. Dialogen veksler mellom engelsk og innslag av jiddisk, som gjenspeiler Max’ jødiske bakgrunn i New York.

Hvilke temaer tar Mary and Max opp?

Mary and Max behandler flere alvorlige temaer under den animerte overflaten, og det er grunnen til at filmen regnes som en animasjonsfilm for voksne snarere enn en barnefilm. Sentrale temaer er ensomhet, vennskap, psykisk helse og det å høre til.

• Autisme og Asperger syndrom: Max’ diagnose er en bærende del av historien. Filmen viser hvordan han opplever sosiale situasjoner, angst og behov for faste rutiner, og den fremstiller diagnosen som en del av hvem han er snarere enn noe som må «kureres».
• Ensomhet og utenforskap: Begge hovedpersonene står på utsiden av samfunnet, og brevvekslingen blir deres viktigste forbindelse til et annet menneske.
• Psykisk helse: Angst, depresjon og selvmordstanker berøres direkte, uten å pyntes på.
• Avhengighet og omsorgssvikt: Marys oppvekst preges av en mor med alkoholproblemer og foreldre som ikke ser henne.
• Aksept: Et gjennomgående budskap er at mennesker er ufullkomne, og at vennskap kan romme nettopp dette.

Hvordan var musikken og den visuelle stilen?

Musikken kombinerer originalmusikk av Dale Cornelius med kjente klassiske og populære stykker. Blant de mest gjenkjennelige er «Perpetuum Mobile» av Penguin Cafe Orchestra, som brukes som åpningstema, og «Russian Rag» av komponisten Elena Kats-Chernin. En versjon av «Que Sera, Sera» fremført av Pink Martini brukes i en av filmens mest dramatiske scener. Lydsporet Mary and Max: Music from the Motion Picture ble gitt ut 1. mai 2009.

Hvordan ble Mary and Max mottatt?

Mary and Max ble svært godt mottatt av kritikere, selv om den ikke ble en stor publikumssuksess på kino. På anmeldersamlesiden Rotten Tomatoes har filmen 96 prosent positive anmeldelser basert på 67 kritikere, med et snitt på 8,30 av 10. På Metacritic har den 72 av 100, som tilsvarer «generelt gunstige» anmeldelser. Kritikere trakk særlig frem figurenes troverdighet, filmens emosjonelle ærlighet og det detaljerte håndverket.

Kommersielt gikk det tregere. Med et budsjett på rundt 8,2 millioner australske dollar spilte filmen inn om lag 1,7 millioner amerikanske dollar på verdensbasis, og den fikk ingen bred kinolansering i USA. Den ble likevel vist på en rekke internasjonale filmfestivaler.

Hvilke priser vant Mary and Max?

Filmen hadde verdenspremiere som åpningsfilm på Sundance Film Festival 15. januar 2009 og hadde australsk kinopremiere 9. april 2009. Blant utmerkelsene er:

• Annecy International Animated Film Festival: Cristal for beste spillefilm (delt), juni 2009.
• Asia Pacific Screen Awards: Beste animerte spillefilm, 2009.
• Ottawa International Animation Festival: Grand Prize.
• Australian Directors Guild: Beste regi i spillefilm (Adam Elliot).
• Berlinalen: Hederlig omtale (Glass Bear).

Hvordan skiller filmen seg fra andre animasjonsfilmer?

Mary and Max skiller seg fra de fleste store animasjonsfilmer ved å være rettet mot et voksent publikum og ved å bruke håndlaget stop motion i stedet for datagrafikk. Der mange animasjonsfilmer sikter mot familiepublikum, ligner Mary and Max tematisk mer på et drama. Samtidig deler den håndverket med flere kjente stop motion-filmer. Sammenligningen under setter den i sammenheng med andre titler i samme teknikk.

På 123film.no finnes flere stop motion-titler du kan sammenligne stilen med, blant annet den norske klassikeren Flåklypa Grand Prix av Ivo Caprino og den nyere norske serien Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa. Fra det britiske studioet Aardman kommer Sauen Shaun – filmen, mens det amerikanske Laika-studioet står bak The Boxtrolls. Til forskjell fra disse er Mary and Max tydelig laget for voksne. Vil du heller se en tegnet animasjonsfilm for hele familien, finnes også Prinsessen og frosken.

Hvor kan du se Mary and Max?

Tilgjengeligheten til Mary and Max varierer mellom land og endrer seg over tid, så den tryggeste måten å finne den på i Norge er å søke på tjenester du allerede abonnerer på. Filmen har tidligere vært tilgjengelig på ulike strømme- og leietjenester internasjonalt, blant annet via Apple TV og Amazon-tilknyttede kanaler i enkelte markeder.

For å sjekke lovlige norske alternativer anbefales en søketjeneste som samler strømmetilbud på tvers av plattformer, slik at du ser hvilke tjenester som har filmen akkurat nå for strømming, leie eller kjøp. Unngå ulovlige strømmesider: de er ofte beheftet med sikkerhetsrisiko, og de støtter ikke skaperne bak filmen.

Hvem passer Mary and Max for?

Mary and Max passer best for voksne og modne ungdommer som liker animasjon med alvorlig innhold. Selv om den er animert, er den ikke en barnefilm. Filmen tar opp temaer som depresjon, selvmord, alkoholavhengighet og omsorgssvikt, og den har en melankolsk tone. Den er derfor godt egnet for seere som verdsetter karakterdrevne historier, mørk humor og håndlaget animasjon, og mindre egnet for små barn.

Vanlige misoppfatninger om Mary and Max

Flere vanlige antakelser om filmen stemmer ikke, og det er nyttig å kjenne til dem før man ser den.

• «Det er en barnefilm fordi den er animert.» Nei. Animasjon er her et fortellergrep for voksne, og innholdet er for alvorlig for små barn.
• «Det er en ren komedie.» Filmen omtales som dramakomedie, men tyngdepunktet ligger på drama. Humoren er ofte mørk.
• «Figurene er laget med datagrafikk.» Nei. De er fysiske dukker filmet i stop motion, bilde for bilde.
• «Historien er helt oppdiktet.» Den er inspirert av Adam Elliots eget, mangeårige brevvennskap, og presenteres som basert på en sann historie.
• «Max’ autisme fremstilles som et problem som løses.» Filmen fremstiller Asperger syndrom som en del av hvem Max er, ikke som noe som skal kureres.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er Mary and Max basert på en sann historie?

Delvis. Regissør Adam Elliot har sagt at figuren Max er inspirert av en pennevenn i New York som han selv brevvekslet med i over tjue år, og filmens åpningstekst omtaler historien som basert på en sann historie. Detaljene i handlingen er likevel dramatisert.

Er Mary and Max egnet for barn?

Nei, den er i hovedsak laget for voksne. Selv om den er animert, tar den opp temaer som depresjon, selvmord, avhengighet og omsorgssvikt, og tonen er melankolsk. Den passer best for voksne og modne ungdommer.

Hvilken animasjonsteknikk er brukt?

Filmen er laget med stop motion, der fysiske dukker av blant annet leire fotograferes bilde for bilde og flyttes litt mellom hvert bilde. Produksjonen brukte 133 sett, 212 dukker og 475 miniatyrrekvisitter, og innspillingen tok 57 uker.

Hvem gjør stemmene i filmen?

Toni Collette gir stemme til voksne Mary, Philip Seymour Hoffman til Max, Eric Bana til Damien og Barry Humphries er forteller. Bethany Whitmore gjør stemmen til Mary som barn.

Hvor lang er Mary and Max?

Spilletiden er omtrent 90 minutter. Enkelte kilder oppgir 92–93 minutter avhengig av versjon og region.