«Prinsessen og frosken» er en amerikansk animasjonsmusikal fra Walt Disney Animation Studios, satt til et stemningsfullt New Orleans på 1920-tallet. Filmen hadde amerikansk premiere i desember 2009 og kom på norske kinoer tidlig i 2010. Den er løst basert på det tyske folkeeventyret «Froskekongen» av brødrene Grimm og på romanen «The Frog Princess» (2002) av E.D. Baker. Filmen huskes særlig for to ting: den markerte Disneys retur til tradisjonell håndtegnet animasjon, og hovedpersonen Tiana ble Disneys første afroamerikanske prinsesse.

Hva handler «Prinsessen og frosken» om?

Filmen forteller en moderne vri på det klassiske eventyret om frosken som egentlig er en prins. I stedet for at en kyss forvandler frosken tilbake til menneske, går det galt: også prinsessen blir til en frosk. Resten av historien handler om hvordan de to skal bli mennesker igjen – og om hva de lærer om seg selv underveis.

Hovedpersonen er Tiana, en ung kvinne som jobber hardt som servitør og drømmer om å åpne sin egen restaurant. Motspilleren hennes er den sorgløse prins Naveen, og skurken er den karismatiske og skumle «doktoren» Dr. Facilier, som bruker voodoo – en folketro med magi og ånder som har sterke røtter i New Orleans-kulturen. Filmen blander eventyr, humor, jazzmusikk og et tydelig budskap om at hardt arbeid betyr mer enn ønsketenkning.

Handlingen – et eventyr i sumpene utenfor New Orleans

Historien starter i New Orleans på 1920-tallet, der Tiana sliter med to jobber for å spare penger til restauranten hun og faren drømte om. Samtidig kommer den pengelense prins Naveen til byen og havner i klørne på Dr. Facilier, som forvandler ham til en frosk.

Når Tiana kysser frosken i håp om at det skal hjelpe ham, blir hun selv forvandlet til en frosk. De to må flykte ut i «bayouen» – de sumpaktige elveløpene utenfor byen – for å finne hjelp. På veien får de følge av den jazzglade alligatoren Louis og den godhjertede ildfluen Ray, og sammen leter de etter den vise voodoo-kvinnen Mama Odie, som kanskje kan bryte forbannelsen. Underveis vokser det fram vennskap og kjærlighet, mens Dr. Facilier forsøker å gjennomføre sin egen plan om makt og rikdom.

Rollefigurene og stemmene bak

«Prinsessen og frosken» har et persongalleri som blander varme, humor og eventyr. Her er de viktigste figurene og skuespillerne som ga dem stemme i originalversjonen.

• Tiana – den arbeidsomme hovedpersonen som drømmer om egen restaurant. Stemme: Anika Noni Rose.
• Prins Naveen – den sjarmerende, men bortskjemte prinsen fra det oppdiktede landet Maldonia. Stemme: Bruno Campos.
• Dr. Facilier – den manipulerende voodoo-skurken, også kalt «skyggemannen». Stemme: Keith David.
• Louis – en vennlig alligator som drømmer om å spille trompet. Stemme: Michael-Leon Wooley.
• Ray – en forelsket cajun-ildflue («cajun» viser til den fransktalende folkegruppen i Louisiana). Stemme: Jim Cummings.
• Mama Odie – den blinde, godsinnede voodoo-kvinnen i sumpen. Stemme: Jenifer Lewis.
• Charlotte «Lottie» La Bouff – Tianas rike og prinsessegale barndomsvenninne. Stemme: Jennifer Cody.
• Eli «Big Daddy» La Bouff – Charlottes velstående far. Stemme: John Goodman.
• Eudora – Tianas mor. Stemme: Oprah Winfrey.
• James – Tianas far. Stemme: Terrence Howard.

De norske stemmene

I den norske versjonen ble Tiana spilt inn av R&B-artisten Noora Noor. Den norske dubbingen hadde også flere kjente navn på rollelisten, blant dem Espen Grjotheim, Paul Åge Johannessen, Sven Nordin, Andrea Bræin Hovig, Øivind Blunck og Wenche Myhre. Den norske utgaven gjorde filmen tilgjengelig for de yngste seerne som ennå ikke leser undertekster.

Disneys retur til håndtegnet animasjon

«Prinsessen og frosken» var Disneys første håndtegnede helaftens animasjonsfilm på flere år. Med «håndtegnet animasjon» menes den tradisjonelle teknikken der hver bevegelse tegnes for hånd, i motsetning til den datagenererte 3D-animasjonen (CGI) som hadde overtatt på 2000-tallet. Filmen var studioets første rene tegnefilm siden «Home on the Range» (2004).

Regissørene John Musker og Ron Clements, som tidligere sto bak klassikere som «Den lille havfruen» og «Aladdin», ville bevisst føre Disney tilbake til det håndtegnede uttrykket som hadde preget gullalderen på 1990-tallet. Satsingen ble sett på som et forsøk på å gjenopplive den klassiske Disney-musikalen. For norske seere som er glad i tradisjonelt håndlaget animasjon, finnes det også hjemlige klassikere i samme ånd, som den folkekjære Flaklypa Grand Prix.

Musikken og jazzen fra New Orleans

Musikken er en av filmens aller sterkeste sider og er skrevet av den prisbelønte komponisten Randy Newman. Lydsporet er gjennomsyret av jazz, blues, gospel og zydeco – musikkstiler med dype røtter i Louisiana – og bruker New Orleans som en levende del av fortellingen.

Blant de mest kjente sangene er «Almost There», der Tiana synger om drømmen sin, skurkesangen «Friends on the Other Side» og den livsbejaende «Dig a Little Deeper» fremført av Mama Odie. Åpningslåten «Down in New Orleans» setter stemningen for hele filmen. To av Newmans sanger ble senere nominert til Oscar.

Mottakelse, priser og billettsalg

«Prinsessen og frosken» fikk gode anmeldelser og regnes som en solid, om enn ikke rekordstor, suksess. På anmeldersiden Rotten Tomatoes har filmen en oppslutning på 86 prosent, og hos Metacritic ligger den på 73 av 100. Kritikerne roste særlig den håndtegnede animasjonen, musikken og hovedpersonen Tiana, mens enkelte mente at historien var mer tradisjonell enn nyskapende. Også norske anmeldere var delvis lunkne og savnet litt av magien fra de eldste Disney-klassikerne.

Økonomisk spilte filmen inn rundt 271 millioner dollar på verdensbasis, mot et produksjonsbudsjett på omkring 105 millioner dollar. Det var et godt resultat, men lavere enn de datagenererte storsuksessene fra samme periode.

Filmen ble nominert til tre Oscar-priser under prisutdelingen i 2010: én for beste animasjonsfilm og to for beste sang («Almost There» og «Down in New Orleans»). I kategorien for beste animasjonsfilm tapte den for Pixars Se opp, mens begge sangnominasjonene tapte for «The Weary Kind» fra «Crazy Heart». Pixar og Disney dominerte animasjonssjangeren i disse årene, noe filmer som WALL·E og den populære Grusomme meg er gode eksempler på.

Tiana – Disneys første afroamerikanske prinsesse

Et av de mest omtalte trekkene ved filmen er at Tiana ble Disneys første afroamerikanske prinsesse. Det ble sett på som et viktig steg for representasjon i en filmtradisjon som lenge hadde vært dominert av europeiske eventyrprinsesser.

Tiana skiller seg også ut ved at hun først og fremst er drevet av egne ambisjoner: hun vil åpne en restaurant gjennom hardt arbeid, ikke bli reddet av en prins. Samtidig skapte filmen debatt. Noen kritikere mente at skildringen av voodoo og av 1920-tallets New Orleans glattet over datidens raseskiller og segregering. Disney gjorde flere justeringer under produksjonen for å møte slike innvendinger, blant annet knyttet til figurenes yrker og navn.

Vanlige misforståelser om filmen

Flere misforståelser dukker ofte opp rundt «Prinsessen og frosken». Her er de vanligste – og hva som faktisk stemmer.

• «Det er en Pixar-film.» Nei. Filmen er laget av Walt Disney Animation Studios, ikke av Pixar. Det er to ulike studioer, selv om begge eies av Disney.
• «Prinsen kysser frosken, og alt ordner seg.» Tvert imot. Her blir også prinsessen til en frosk, og det er nettopp det som setter i gang handlingen.
• «Tiana er en ekte prinsesse fra starten.» Nei. Tiana er en vanlig arbeidende kvinne. Hun blir regnet som prinsesse først etter at hun gifter seg med Naveen.
• «Filmen er 3D-animert som de fleste nyere Disney-filmer.» Nei. Den er håndtegnet, og det var nettopp et bevisst valg for å gjenoppta den tradisjonelle teknikken.

Hvem passer filmen for, og hvor kan du se den?

«Prinsessen og frosken» er en familiefilm som passer bredt, men den har en anbefalt aldersgrense på 7 år. Enkelte scener med Dr. Facilier, skygger og voodoo-ånder kan virke skumle for de aller yngste, så foreldre bør vurdere dette for små barn.

Filmen er en god inngang for barn og voksne som liker klassiske Disney-musikaler med sang, humor og eventyr. Liker du denne stilen, finner du beslektede Disney-eventyr som Vaiana, eller mer annerledes, voksenrettet animasjon som Mary and Max.

Filmen er en del av Disneys egen katalog og strømmes blant annet via Disneys strømmetjeneste Disney+. Siden strømmerettigheter endrer seg over tid, lønner det seg å sjekke den aktuelle tjenestens katalog, eller å se etter DVD- og Blu-ray-utgaver dersom du vil være sikker på tilgang.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er «Prinsessen og frosken» basert på et eventyr?

Ja. Filmen er løst basert på brødrene Grimms eventyr «Froskekongen» og på romanen «The Frog Princess» (2002) av E.D. Baker. Disney har laget en egen versjon der handlingen er flyttet til New Orleans på 1920-tallet.

Hvem regisserte filmen?

Filmen er regissert av John Musker og Ron Clements, det samme radarparet som tidligere sto bak «Den lille havfruen» og «Aladdin». Musikken ble skrevet av Randy Newman.

Hvorfor er filmen historisk viktig for Disney?

Den er viktig av to grunner: hovedpersonen Tiana ble Disneys første afroamerikanske prinsesse, og filmen markerte studioets retur til tradisjonell håndtegnet animasjon etter en periode med datagenererte filmer.

Hvilken aldersgrense har filmen?

Filmen har en anbefalt aldersgrense på 7 år. Den regnes som en familiefilm, men enkelte scener med skurken Dr. Facilier og voodoo-magi kan oppleves som skumle for de minste barna.

Vant «Prinsessen og frosken» noen Oscar-priser?

Nei. Filmen fikk tre Oscar-nominasjoner i 2010 – én for beste animasjonsfilm og to for beste sang – men vant ingen av dem. Prisen for beste animasjonsfilm gikk til Pixars «Se opp».