Rødhette står igjen ovenfor umenneskelige farer. Denne gangen: Varulven.

Valerie bor i en liten landsby langt unna andre små landsbyer. Her lever innbyggerne tilsynelatende ett stille og fredelig liv, men bak stengte dører og spiddbelagte porter, lurer frykten. Landsbyen plages av en varulv, og selv om den ikke har drept mennesker på 20 år, kan man aldri være helt sikker.

Valerie har sine egne problemer å tenke på. Hun rives mellom to unge menn; den forhåndsbestemte Henry som hun har blitt tvunget til å forlove seg med, og outsideren Peter, en stillferdig og spesiell mann som Valerie har hatt et godt øye til siden de var barn.

Så skjer det som ikke skulle skje; varulven har krevd ett nytt offer. Og det er Valeries søster. Fryktnivået stiger drastisk, og byens prest tilkaller Father Solomon, en høytstående prest som er kjent for å drepe varulver. Jakten på beistet begynner, og fryktnivået når nye høyder i det Father Solomon påpeker at varulven er én av innbyggerne i landsbyen. Dermed blir alle på vakt ovenfor både familie og venner, og til slutt tror alle at hver eneste person de ser, er varulven. Men hvem kan det være? Og hvorfor vil han eller hun ha Valerie?

Det meste er under middels i Rødhette og Varulven. Skuspillerne imponerer ikke (bortsett fra at de mannlige skuespillerne er kjekke, og Amanda Seyfried er like vakker som alltid), landskapet og ulv/varulv er ikke troverdig. Det ser rett og slett for fake ut. Når det kommer til historien, er den overflatisk, uforklarlig kjapp og rotete. Vi går fra en lite klipp fra da Valerie var ung, hvor vi skal lære om hennes mørke side, til at hun er voksen. Så flørter hun med Peter, så er hun forlovet med Henry. Så dør søsteren, så er plutselig alle mistenkt.

Det blir rett og slett for mye rot i Rødhette og Varulven. En salig blanding av middelmådig skuespill og rotete landskap, effekter og historie, gjør at denne filmen ikke når toppen. Likvel, et pluss for de innslagene som fikk minnene til å gå til den originale Rødhette og Ulven.

Terningkast: 3

Anmeldelse og kilde: Mirar (Marte) på mirar.blogg.no