HomeDokumentarWaste Land (2010): dokumentaren om Vik Muniz og søppelplassen Jardim Gramacho

Related Posts

Waste Land (2010): dokumentaren om Vik Muniz og søppelplassen Jardim Gramacho

Waste Land er en dokumentarfilm fra 2010 som følger den brasilianske samtidskunstneren Vik Muniz når han reiser fra New York tilbake til hjemlandet for å lage kunst sammen med søppelplukkerne på Jardim Gramacho – på den tiden verdens største søppelplass, like utenfor Rio de Janeiro. Filmen er regissert av Lucy Walker og ble nominert til Oscar for beste dokumentar. Her finner du handlingen, bakgrunnen, fakta om de medvirkende og prisene filmen vant – samt hva som siden skjedde med både søppelplassen og menneskene som levde av den.

Hurtigfakta

OriginaltittelWaste Land
SjangerDokumentarfilm
Premiere2010 (verdenspremiere på Sundance i januar 2010)
RegiLucy Walker, med João Jardim og Karen Harley
Spilletidca. 99 minutter
ProduksjonslandStorbritannia / Brasil
SpråkPortugisisk og engelsk
HovedpersonKunstneren Vik Muniz
InnspillingsstedJardim Gramacho, Rio de Janeiro
MusikkMoby

Hva handler Waste Land om?

Filmen handler om et kunstprosjekt der Vik Muniz lager store portretter av søppelplukkere ved hjelp av det samme avfallet de lever av å samle inn. Muniz vender tilbake til Brasil med en plan om å tilbringe tid på Jardim Gramacho, bli kjent med arbeiderne der og løfte dem frem gjennom kunst. Prosjektet fikk navnet Pictures of Garbage («Bilder av søppel»).

I stedet for å bare dokumentere arbeiderne utenfra, gjør Muniz dem til medskapere. Han fotograferer utvalgte plukkere, forstørrer bildene og lar dem selv fylle motivene med resirkulerbart materiale hentet fra plassen. Sluttresultatet fotograferes på nytt og blir til selvstendige kunstverk. Ett av verkene ble solgt på auksjon i London, og inntektene gikk tilbake til arbeiderne og foreningen deres – et vendepunkt filmen følger tett.

Dokumentaren er like mye et portrett av menneskene på søppelplassen som av selve kunsten. Den viser hvordan prosjektet endrer hvordan arbeiderne ser på seg selv, og hvordan omverdenen ser på dem.

Hvem er Vik Muniz?

Vik Muniz er en brasiliansk kunstner og fotograf, født 20. desember 1961 i São Paulo. Han er internasjonalt kjent for å bygge opp bilder av uvanlige materialer – som sukker, sjokoladesirup, tråd, jord og skrot – som han så fotograferer. Resultatet ser ofte ut som klassiske malerier eller kjente motiver på avstand, men avslører materialet på nært hold.

Muniz vokste opp under enkle kår i São Paulo og bor og arbeider i dag både i New York og i Rio de Janeiro. Prosjektet som skildres i filmen, Pictures of Garbage, ble laget rundt 2008 og er noe av det mest omtalte i karrieren hans. For Muniz var det også en måte å bruke kunsten til å gi noe konkret tilbake til et miljø han selv hadde reist langt bort fra.

Hvor ble Waste Land spilt inn?

Filmen ble spilt inn på Jardim Gramacho, en enorm søppelplass i Duque de Caxias ved Guanabarabukta, like utenfor Rio de Janeiro. På innspillingstidspunktet ble den regnet som en av verdens største søppelplasser, og tusenvis av tonn avfall fra storbyen havnet her hver dag.

På plassen jobbet catadores – selvstendige søppelplukkere – som sorterte ut og solgte resirkulerbart materiale som plast, metall og papp. For mange var dette et hardt, men ærlig levebrød, og filmen legger vekt på stoltheten og samholdet blant dem. Flere av dem forteller at de heller vil jobbe på søppelplassen enn å havne i kriminalitet, rus eller prostitusjon.

Hva skjedde med Jardim Gramacho etter filmen?

Jardim Gramacho ble stengt i juni 2012, etter rundt 34 års drift. Nedleggelsen skjedde kort tid før FNs bærekraftkonferanse Rio+20, og avfallet ble flyttet til et nyere og mer moderne anlegg. Ifølge rapporter fikk omkring 1 600 av plukkerne en engangsutbetaling på rundt 7 500 dollar som kompensasjon. Søppelplassen slik den fremstår i filmen, finnes med andre ord ikke lenger – noe som gjør dokumentaren til et viktig tidsbilde av et sted og en arbeidsform som er borte.

Hvordan laget Vik Muniz kunst av søppel?

Arbeidsmetoden i filmen er sentral, og den foregår i flere trinn. Først fotograferer Muniz plukkerne enkeltvis, ofte iscenesatt som kjente kunstmotiver. Deretter projiseres de store bildene ned på gulvet i en nærliggende lagerhall.

  • Portrettene tegnes opp i stor skala på gulvet.
  • Plukkerne fyller selv konturene med gjenstander og materialer hentet fra søppelplassen.
  • Det ferdige «maleriet» av skrot fotograferes ovenfra og blir et nytt, selvstendig kunstverk.

Det mest kjente motivet er Marat (Sebastião), inspirert av Jacques-Louis Davids maleri «Marats død», der plukkeren Tião ligger i et utrangert badekar funnet på plassen. Dette verket ble solgt på auksjon i London; flere kilder oppgir summen til rundt 50 000 dollar. Inntektene fra salget gikk tilbake til arbeiderne og foreningen deres, blant annet til bedre utstyr, skolegang og fellesskapstiltak.

Hvem er menneskene i filmen?

Dokumentaren løfter frem en liten gruppe plukkere som får stor plass i fortellingen. Den mest sentrale er Sebastião Carlos dos Santos, kalt «Tião», en ung og karismatisk leder som organiserte plukkerne i en egen forening (ACAMJG). Det er også han som poserer i det berømte Marat-portrettet.

  • Tião (Sebastião Carlos dos Santos) – ung leder og talsmann for plukkernes forening.
  • Valter dos Santos – en eldre, reflektert plukker som snakker om verdien av resirkulering.
  • Zumbi (José Carlos da Silva Baia Lopes) – bokinteressert plukker som drømmer om et bibliotek.
  • Irmã (Leide Laurentina da Silva) – som lager mat til arbeiderne på plassen.
  • Magna, Suelem og Isis – tre kvinner som hver forteller sin egen historie om livet på søppelplassen.

Det er disse personlige historiene, mer enn selve kunsten, som gir filmen dens emosjonelle tyngde.

Viktige punkter

  • Waste Land følger kunstneren Vik Muniz når han lager portretter av søppelplukkere – laget av søppel.
  • Filmen ble spilt inn over nesten tre år på søppelplassen Jardim Gramacho utenfor Rio de Janeiro.
  • Kunstprosjektet heter Pictures of Garbage, og plukkerne er selv med på å lage verkene.
  • Portrettet Marat (Sebastião) ble solgt på auksjon i London, og pengene gikk tilbake til arbeiderne.
  • Filmen ble nominert til Oscar for beste dokumentar (2011) og vant publikumspriser i både Sundance og Berlin.
  • Søppelplassen Jardim Gramacho ble stengt i juni 2012.

Hvem står bak Waste Land?

Filmen er regissert av den britiske dokumentaristen Lucy Walker, med João Jardim og Karen Harley som medregissører. Den er en britisk-brasiliansk produksjon, spilt inn over nesten tre år. Musikken er laget av Moby, foto av Dudu Miranda og klipp av Pedro Kos. Blant de utøvende produsentene finner vi den brasilianske regissøren Fernando Meirelles, kjent for «City of God».

Lucy Walker har laget flere anerkjente dokumentarer, blant andre Devil’s Playground, Blindsight og Countdown to Zero. Kjennetegnet hennes er å følge sterke enkeltpersoner gjennom forvandlende reiser, noe som preger Waste Land fra start til slutt.

Priser og mottakelse

Waste Land ble en av de mest prisbelønte dokumentarene i sin årgang og vant over 50 priser internasjonalt. Den vant publikumsprisen for beste dokumentar i kategorien World Cinema under Sundance Film Festival i 2010, og tok senere publikumsprisen i Panorama-seksjonen under filmfestivalen i Berlin, der den også fikk Amnesty International-prisen.

Filmen vant dessuten publikumsprisen under dokumentarfestivalen IDFA og flere priser fra International Documentary Association. Høydepunktet var en Oscar-nominasjon for beste dokumentar under prisutdelingen i 2011. Filmen vant ikke selve statuetten – den gikk det året til Inside Job – men nominasjonen bekreftet statusen internasjonalt.

Også i Norge ble filmen godt mottatt. Den opprinnelige norske omtalen som denne artikkelen bygger videre på, ble publisert på bloggen mirar.blogg.no, der Waste Land fikk terningkast 6.

Hva er budskapet i Waste Land?

Det bærende budskapet i filmen er at verdighet og verdi ikke henger sammen med samfunnets rangstige. Menneskene på søppelplassen fremstilles ikke som ofre, men som stolte arbeidere med egne drømmer, kunnskap og humor.

Samtidig stiller filmen et ærlig spørsmål som den ikke pynter på: Kan kunst faktisk forandre liv, eller gir den bare et kortvarig glimt av håp før hverdagen vender tilbake? Muniz og teamet diskuterer dette åpent underveis, og nettopp denne tvilen gjør dokumentaren mer troverdig. Filmen handler også om resirkulering og overforbruk, og den brasilianske staten har brukt den i arbeidet med å fremme kildesortering.

Waste Land blant andre sanne historier på film

Som dokumentar skiller Waste Land seg fra spillefilmene som ellers dominerer kinorepertoaret, men den deler et slektskap med alle filmer som bygger på virkelige mennesker og hendelser. På 123film finner du flere eksempler på nettopp dette.

Blant norske filmer basert på faktiske hendelser er dramaet om Norges største ran, Nokas fra samme år, og krigsfilmen Max Manus om motstandsmannen med samme navn. For deg som liker når filmen tar utgangspunkt i noe som faktisk har skjedd, har vi også samlet flere filmer basert på virkelige hendelser.

Vil du heller ha noe lettere fra samme periode, var den animerte storfilmen Grusomme meg en av de store publikumssuksessene i 2010. Og er du opptatt av kunst og historie, tar det historiske dramaet Agora utgangspunkt i en virkelig skikkelse fra antikken.

Hvem passer Waste Land for?

Filmen passer best for deg som liker dokumentarer om mennesker, kunst og samfunn. Den krever ingen forkunnskaper om samtidskunst, for Muniz’ metode forklares tydelig underveis.

  • Kunstinteresserte – som vil se en uvanlig kreativ prosess fra idé til ferdig verk.
  • Samfunnsengasjerte seere – som er opptatt av fattigdom, resirkulering og verdighet.
  • Elever og lærere – filmen brukes ofte i undervisning om bærekraft, etikk og kunst.
  • Deg som liker varme, menneskelige fortellinger – fremfor action og spenning.

Filmen inneholder sterke historier om fattigdom, men den er ikke voldelig eller skremmende, og den egner seg godt også for yngre tenåringer sammen med voksne.

Vanlige misforståelser om Waste Land

En vanlig misforståelse er at Waste Land er en spillefilm. Det er den ikke – den er en dokumentar der alle som medvirker er virkelige mennesker som forteller sine egne historier.

  • «Det er bare kunst om fattige menneskers bekostning.» Filmen tar selv opp dette etiske spørsmålet, og plukkerne deltar aktivt i prosjektet og får del i inntektene.
  • «Søppelplassen finnes fortsatt.» Jardim Gramacho ble stengt i 2012, så stedet slik det vises i filmen er historie.
  • «Waste Land er det samme som diktet.» Filmen må ikke forveksles med T.S. Eliots dikt «The Waste Land» eller andre verk med lignende navn – de har ingen sammenheng.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Er Waste Land basert på en sann historie?

Ja. Waste Land er en dokumentarfilm, ikke en dramatisering. Den følger det virkelige kunstprosjektet til Vik Muniz på søppelplassen Jardim Gramacho, og alle som medvirker er ekte personer.

Hvem regisserte Waste Land?

Filmen er regissert av Lucy Walker, med João Jardim og Karen Harley som medregissører. Den er en britisk-brasiliansk produksjon fra 2010.

Vant Waste Land en Oscar?

Nei, men filmen ble nominert til Oscar for beste dokumentar under prisutdelingen i 2011. Den vant blant annet publikumspriser på festivalene i Sundance og Berlin.

Hva skjedde med kunstverkene og pengene?

Verkene ble solgt, og ett portrett ble auksjonert bort i London. Inntektene gikk tilbake til søppelplukkerne og foreningen deres, til blant annet utstyr, skolegang og fellesskapstiltak.

Finnes Jardim Gramacho fortsatt?

Nei. Søppelplassen ble stengt i juni 2012 etter rundt 34 års drift, og avfallet ble flyttet til et nyere anlegg. Mange av plukkerne fikk en engangsutbetaling i kompensasjon.

Latest Posts