«Mørke sjeler» er en norsk grøsser fra 2010 som er regissert av det franske paret César Ducasse og Mathieu Péteul. Filmen blander zombiehorror, thriller og svart humor, og følger en far som nekter å gi opp datteren sin etter at hun blir angrepet av en maskert drapsmann med drill. Denne artikkelen samler fakta om handlingen, menneskene bak filmen, rollebesetningen, temaene og mottakelsen – med så få avsløringer om slutten som mulig.
Hva er «Mørke sjeler»?
«Mørke sjeler» (engelsk tittel «Dark Souls») er en lavbudsjetts skrekkfilm som er spilt inn i Oslo. Filmen hadde kinopremiere i Norge 14. januar 2011, men omtales ofte som en 2010-film fordi den gikk på filmfestivaler rundt om i verden året før. Den er på 95 minutter, har norsk tale og er produsert av det lille selskapet Addict Films. Filmen er registrert på den internasjonale filmdatabasen IMDb, der den har en nokså beskjeden brukerscore på i underkant av 5 av 10.
Et sentralt poeng er at «Mørke sjeler» ikke følger den klassiske zombieoppskriften. I stedet for å følge monstrene følger filmen en far på jakt etter svar, og den veksler mellom mørk alvor og tørr, nesten stumfilmaktig humor. Den blir derfor ofte beskrevet som en sjangerblanding mer enn en ren zombiefilm.
Hurtigfakta
| Originaltittel | Mørke sjeler (Dark Souls) |
|---|---|
| Premiere i Norge | 14. januar 2011 |
| Festivalår | 2010 |
| Regi og manus | César Ducasse og Mathieu Péteul |
| Sjanger | Grøsser / zombiethriller |
| Spilletid | Ca. 95 minutter |
| Språk | Norsk |
| Produksjonsselskap | Addict Films |
| Budsjett | Ca. 1 million kroner |
| Innspillingssted | Oslo |
Handlingen i «Mørke sjeler»
Handlingen starter med at unge Johanna Ravn blir overfalt på joggetur i skogen. Angriperen er en maskert skikkelse i oransje kjeledress som borer et hull i hodet hennes med en drill. Politiet erklærer henne død – men samme dag går hun selv inn døren hjemme. Derfra utvikler filmen seg til et mysterium om hva som egentlig har skjedd med henne og med Oslo.
Åpningen og «bore-angrepene»
Etter angrepet blir Johanna stum og nærmest apatisk, og hun kaster opp en tykk, svart væske som en lege identifiserer som et hydrokarbon – altså et oljeaktig stoff. Snart skjer det flere liknende angrep i byen, der ofrene bores i hodet og gradvis forfaller til zombieaktige skikkelser som også spyr svart gørr. Den maskerte morderen omtales i internasjonal presse som «the Driller», et navn som spiller på klassikeren «The Driller Killer».
Farens egen etterforskning
Faren, Morten Ravn, er musikklærer og nekter å tro at datteren er borte. Han velger å pleie henne hjemme i stedet for å overlate henne til sykehuset, og setter i gang sin egen etterforskning når han opplever at politiet gjør for lite. Sporet leder ham til en gruppe menn i kjeledress som driver en slags konspirasjon på et industrianlegg – en gåte filmen bevisst lar stå delvis uforklart. Nettopp farens pågangsmot og fortvilelse er den følelsesmessige kjernen i «Mørke sjeler».
Bak kameraet: regi, produksjon og budsjett
«Mørke sjeler» er skrevet, regissert, filmet og klippet av César Ducasse og Mathieu Péteul, to franskfødte filmskapere. At regissørene er franske, blir ofte trukket frem som en forklaring på filmens uvanlige tone og visuelle stil sammenliknet med andre norske grøssere. Ducasse har senere blitt mest kjent nettopp for denne kultfilmen.
Produksjonen var svært nøktern. Ifølge norsk presse ble filmen laget for rundt én million kroner gjennom selskapet Addict Films, og den hadde ingen stor distributør i ryggen. Likevel sa om lag 30 norske kinoer ja til å vise den etter å ha sett filmen eller klipp fra den. Det lave budsjettet preger både effektene og det rå, dokumentariske preget – noe som for mange er en del av sjarmen, og for andre en svakhet. Til sammenlikning var den norske grøsserbølgen ellers drevet av større produksjoner som Fritt Vilt III.
Rollebesetning og skuespillere
Filmen bæres av et norsk ensemble der veteranen Morten Rudå har hovedrollen som faren. Rudå ble faktisk belønnet internasjonalt for nettopp denne rollen. I rollen som datteren finner vi Johanna Gustavsson, mens Kyrre Haugen Sydness spiller politietterforskeren Richard Askestad. Blant de øvrige medvirkende er også Ida Elise Broch, Jan Hårstad, Karl Sundby, Henrik Scheele, Marianne Rødje, Christopher Angus Campbell og komiker Espen Eckbo.
Rollebesetning
| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Morten Rudå | Morten Ravn (faren) |
| Johanna Gustavsson | Johanna Ravn (datteren) |
| Kyrre Haugen Sydness | Richard Askestad (etterforsker) |
| Ida Elise Broch | Maria |
| Jan Hårstad | Dr. Hansen |
| Henrik Scheele | Politimester |
| Marianne Rødje | Wendy |
| Karl Sundby | Offshore-dykker |
Olje som tema: tolkningen av filmen
Et gjennomgående tolkningsspor er at «Mørke sjeler» kan leses som en allegori om oljeindustrien. Den svarte, oljeaktige væsken ofrene spyr opp, kjeledressene og industrianlegget peker mot petroleum som en skjult kraft i norsk økonomi og kultur. Flere kritikere, både norske og internasjonale, har beskrevet filmen som en fortelling om «olje-zombier».
Det er likevel viktig å påpeke at denne oljetolkningen ikke sies rett ut i filmen. Den er en lesning kritikere og publikum selv må trekke, og mange mener at ideen bare er halvveis utviklet. Nettopp dette åpne, tvetydige preget er noe av det som skiller filmen fra mer forklarende Hollywood-grøssere som Resident Evil: Afterlife.
Stil, tone og visuelt uttrykk
Stilen i «Mørke sjeler» er en bevisst blanding av grøss og komedie. Flere internasjonale anmeldere har trukket frem et nesten stumfilmaktig preg, med fysisk, tørr humor midt i det uhyggelige – for eksempel scener der den syke datteren plutselig faller ansiktet først ned i middagen. Det gir filmen en egenartet tone som kan virke forvirrende hvis man venter en rendyrket skrekkfilm.
Visuelt bærer filmen tydelig preg av det lave budsjettet, med et rått, nærmest dokumentarisk uttrykk og enkle effekter. Internasjonale kritikere har sammenliknet den med lavbudsjettskomedier og kulthorror som «Bad Taste» og «Harold’s Going Stiff», der nettopp det hjemmelagde preget er en del av stilen. Musikken er komponert av polske Wojciech Golczewski og bidrar til den dystre stemningen. For norske seere er det også en egen verdi i å kjenne igjen Oslo-lokasjoner, siden hele filmen er spilt inn i og rundt hovedstaden.
Mottakelse og priser
Mottakelsen av «Mørke sjeler» var delt: filmen ble langt mer rost i utlandet enn hjemme. Den er et godt eksempel på en film som festivalpublikum og sjangerelskere satte mer pris på enn den brede norske kinoanmelderstanden.
Mottakelse i Norge
I Norge fikk filmen blandet til negativ kritikk ved kinostarten. Dagbladets anmelder mente den hadde en lovende start, men beskrev gjennomføringen som «nesten latterlig amatørmessig» og handlingen som ulogisk. Andre kritikere syntes karakterenes irrasjonelle oppførsel gjorde filmen mer irriterende enn spennende. En tidlig norsk bloggomtale av filmen ble publisert på mirar.blogg.no, som ga den terningkast 3.
Internasjonale priser og festivaler
Internasjonalt gjorde filmen det bedre og vant flere priser på sjangerfestivaler. Blant de mest konkrete utmerkelsene er:
- Rhode Island International Horror Film Festival (2010): prisen for beste spillefilm til Ducasse og Péteul.
- Melbourne Underground Film Festival (2010): pris for beste utenlandske mannlige skuespiller til Morten Rudå.
- São Paulo Fantástico / SP Terror (2010): regi- og jurypris i Brasil.
- Sitges (2011): nominasjon til beste film.
Filmen ble solgt til en rekke land, noe som er uvanlig for en så liten norsk produksjon. Den sterke kontrasten mellom hjemlig skepsis og internasjonal anerkjennelse er en viktig del av historien om «Mørke sjeler».
Hvor kan du se «Mørke sjeler»?
Tilgjengeligheten varierer over tid og mellom land. Filmen ble gitt ut på DVD i USA av Eagle One Media i 2014, og den har også vært tilgjengelig på strømmetjenesten Shudder i enkelte markeder. I Norge dukker den fra tid til annen opp på strømmetjenester og i filmarkiver, men utvalget endrer seg, så det lønner seg å sjekke de aktuelle tjenestene for oppdatert status. Fordi filmen er en liten uavhengig produksjon, kan den være vanskeligere å finne enn større norske filmer som Nokas eller Max Manus.
Vanlige misforståelser om filmen
Den vanligste forvekslingen er mellom filmen «Mørke sjeler» og dataspillet «Dark Souls». Spillserien fra japanske FromSoftware kom i 2011 og har ingenting med den norske filmen å gjøre, selv om de deler den engelske tittelen. Søker du etter filmen, lønner det seg å bruke den norske tittelen eller legge til «2010» eller «film».
En annen vanlig misforståelse er å forvente en tradisjonell, actiondrevet zombiefilm. «Mørke sjeler» er langsommere, mer stemningsbasert og mer tvetydig enn mange venter, og den bruker humor på en måte som overrasker. En tredje misforståelse er at oljetolkningen er «fasiten» – filmen gir bevisst ikke noe klart svar, og mye er overlatt til seeren. For den som liker uhyggelige, mystiske grøssere i samme ånd, kan Dread være et beslektet tips.
Kilder
Vanlige spørsmål (FAQ)
Når kom «Mørke sjeler» på kino?
Filmen hadde kinopremiere i Norge 14. januar 2011. Den gikk på internasjonale filmfestivaler allerede i 2010, og derfor oppgis årstallet ofte som 2010.
Hvem regisserte «Mørke sjeler»?
Filmen er skrevet og regissert av de franskfødte filmskaperne César Ducasse og Mathieu Péteul, som også sto for både foto og klipp.
Handler filmen egentlig om oljeindustrien?
Mange leser filmen som en allegori om olje og den norske petroleumsøkonomien, blant annet på grunn av den svarte, oljeaktige væsken. Dette sies ikke direkte i filmen, så det er en tolkning og ikke en bekreftet handling.
Er «Mørke sjeler» det samme som dataspillet Dark Souls?
Nei. Den norske filmen og FromSoftwares dataspillserie deler bare den engelske tittelen «Dark Souls». De har ingen innholdsmessig sammenheng.
Hvor lang er filmen?
«Mørke sjeler» har en spilletid på rundt 95 minutter.
