Midnight in Paris er en romantisk komedie med fantasyinnslag fra 2011, skrevet og regissert av Woody Allen. Filmen følger den amerikanske manusforfatteren Gil Pender, spilt av Owen Wilson, som på ferie i Paris oppdager at han hver natt ved midnatt blir fraktet tilbake til 1920-tallet og møter datidens store kunstnere og forfattere. Filmen vant Oscar for beste originalmanus og ble Woody Allens mest innbringende film gjennom karrieren. Denne artikkelen samler handlingen, rollebesetningen og de viktigste fakta om filmen.
Hurtigfakta
| Originaltittel | Midnight in Paris |
| Regi og manus | Woody Allen |
| Sjanger | Romantisk komedie / fantasy |
| Premiere i Norge | 17. juni 2011 (Cannes-åpning 11. mai 2011) |
| Spilletid | Ca. 94 minutter |
| Aldersgrense (Norge) | Tillatt for alle (A) |
| Produksjonsland | USA / Spania |
| Språk | Engelsk |
| Distributør i Norge | Scanbox Entertainment |
| Viktigste pris | Oscar for beste originalmanus (2012) |
Hva handler Midnight in Paris om?
Midnight in Paris handler om en desillusjonert forfatter som lengter tilbake til en gullalder han aldri selv har opplevd. Gil Pender er en vellykket, men misfornøyd Hollywood-manusforfatter som drømmer om å skrive en roman. Han er i Paris sammen med sin forlovede Inez og hennes velstående foreldre, som er der i forbindelse med farens forretninger.
Gil er forelsket i Paris og forestiller seg hvor magisk byen må ha vært på 1920-tallet, mens Inez er mer opptatt av luksus, shopping og selskapet til den belærende bekjentskapen Paul. Spenningen mellom parets ulike verdier danner grunnlaget for filmens konflikt: Gil søker kunst og mening, mens omgivelsene rundt ham er opptatt av status og materielle goder.
Uten å avsløre for mye kan man si at filmen er like mye en fabel om nostalgi som en kjærlighetshistorie. Den stiller spørsmålet om hvorvidt fortiden virkelig var bedre, eller om vi bare forskjønner den fordi vi slipper å leve i den.
Den magiske vrien: reisen til 1920-tallet
Filmens sentrale idé er at Gil hver natt ved midnatt blir plukket opp av en gammeldags bil og kjørt tilbake til 1920-tallets Paris. Der havner han midt blant tidens kulturelle elite og den såkalte «tapte generasjonen» (the Lost Generation) av amerikanske kunstnere i Europa.
Et bevisst grep fra Woody Allens side er at filmen aldri forklarer hvordan eller hvorfor tidsreisen skjer. Det finnes ingen maskin, ingen vitenskapelig begrunnelse og ingen regler. Tidsreisen fungerer som en ren drømmelogikk som lar historien utforske temaet nostalgi, og publikum inviteres til å godta premisset uten forklaring.
Underveis møter Gil kvinnen Adriana, en fiktiv muse som selv lengter bort til en enda eldre epoke. Gjennom henne får Gil øynene opp for at nostalgi er en felle som rammer alle generasjoner: Enhver tid drømmer seg tilbake til en forestilt gullalder.
Hvem spiller i Midnight in Paris?
Owen Wilson spiller hovedrollen som Gil Pender, mens Rachel McAdams spiller hans forlovede Inez. Rundt dem har Woody Allen samlet et stort internasjonalt ensemble, der flere kjente skuespillere spiller virkelige historiske personer fra 1920-tallet.
Owen Wilson, kjent fra komedier som Wedding Crashers, tolker rollen som en nervøs og ettertenksom drømmer – en variant av den klassiske Woody Allen-figuren. Marion Cotillard, som tidligere vant Oscar for rollen som Édith Piaf, spiller den franske musen Adriana, mens Michael Sheen er den selvgode «bedreviteren» Paul.
Rollebesetning
| Skuespiller | Rolle | Kjent for |
|---|---|---|
| Owen Wilson | Gil Pender (manusforfatteren) | Wedding Crashers, Zoolander |
| Rachel McAdams | Inez (Gils forlovede) | The Notebook, Mean Girls |
| Marion Cotillard | Adriana (musen) | La Vie en Rose, Inception |
| Michael Sheen | Paul (den belærende bekjente) | The Queen, Frost/Nixon |
| Kathy Bates | Gertrude Stein | Misery |
| Corey Stoll | Ernest Hemingway | House of Cards |
| Tom Hiddleston | F. Scott Fitzgerald | Marvels Loki |
| Alison Pill | Zelda Fitzgerald | Snowpiercer, The Newsroom |
| Adrien Brody | Salvador Dalí | The Pianist |
| Léa Seydoux | Gabrielle | James Bond-filmene |
| Carla Bruni | Museumsguide | Tidl. toppmodell og Frankrikes førstedame |
Den franske skuespilleren Léa Seydoux har en mindre, men betydningsfull rolle som antikvarselgeren Gabrielle. Et kuriøst innslag er at Carla Bruni, tidligere toppmodell og Frankrikes daværende førstedame, har en liten rolle som museumsguide.
Historiske skikkelser og kunstnere i filmen
En stor del av sjarmen i Midnight in Paris ligger i møtene med virkelige kunstnere, forfattere og malere fra mellomkrigstidens Paris. Filmen gjør et poeng av å fylle lerretet med ikoniske skikkelser som Gil beundrer.
Blant personene Gil møter på 1920-tallet finner vi:
- Ernest Hemingway (Corey Stoll) – den macho forfatteren som snakker i korte, intense setninger.
- F. Scott Fitzgerald og Zelda Fitzgerald (Tom Hiddleston og Alison Pill) – forfatterparet bak The Great Gatsby.
- Gertrude Stein (Kathy Bates) – forfatteren og kunstsamleren som leser Gils manus.
- Salvador Dalí (Adrien Brody) – den eksentriske surrealistiske maleren.
- Pablo Picasso, Man Ray, Luis Buñuel, Henri de Toulouse-Lautrec, Paul Gauguin og Edgar Degas – malere og filmskapere som dukker opp underveis.
- Cole Porter og Josephine Baker – musikalske stjerner fra epoken.
Disse møtene er både humoristiske og en kjærlighetserklæring til kunsthistorien. For seere som er glad i litteratur og kunst, fungerer filmen nærmest som en lek med gjenkjennelse.
Bak kulissene: regi, innspilling og Paris som kulisse
Woody Allen både skrev manuset og regisserte filmen, slik han har gjort gjennom store deler av karrieren. Midnight in Paris er en amerikansk-spansk samproduksjon, produsert av Allens selskap Gravier Productions sammen med det katalanske selskapet Mediapro.
Fotograf Darius Khondji sto bak det gylne, atmosfæriske kameraarbeidet som gir filmen dens drømmeaktige preg. Åpningssekvensen består av en rekke postkortaktige bilder av Paris til tonene av fransk musikk, nærmest som en selvstendig hyllest til byen.
Filmen ble spilt inn på location i Paris, med scener fra blant annet kjente severdigheter og kulturinstitusjoner. Byen er på mange måter filmens viktigste «skuespiller», og den visuelle fremstillingen av både dagens og 1920-tallets Paris er en stor del av helhetsopplevelsen.
Priser, mottakelse og billettsalg
Midnight in Paris ble en av Woody Allens største suksesser både hos kritikerne og på kino. Filmen hadde verdenspremiere som åpningsfilm under filmfestivalen i Cannes 11. mai 2011 og fikk norsk kinopremiere 17. juni samme år.
De viktigste utmerkelsene og tallene er:
- Oscar: Vant prisen for beste originalmanus (Woody Allen) under seremonien i 2012. Filmen var i tillegg nominert til beste film, beste regi og beste scenografi.
- Golden Globe: Vant for beste manus, med nominasjoner til blant annet beste film i kategorien komedie/musikal.
- Billettsalg: Filmen spilte inn over 150 millioner dollar på verdensbasis, mot et budsjett på rundt 17 millioner dollar.
- Kritikerscore: Filmen har en godkjentrate på rundt 93 % på Rotten Tomatoes og en Metacritic-score på 81 av 100, som regnes som «universell hyllest».
Hos publikum er mottakelsen også god, med en IMDb-rating på rundt 7,6 av 10. Norske anmeldere var stort sett positive, selv om enkelte mente at handlingen var tynt oppbygd og at figurene var vel enkle.
Temaer i filmen: nostalgi og «den gyllne tidsalder»
Hovedtemaet i Midnight in Paris er nostalgi og troen på at fortiden var en gyllen tidsalder. Filmen kaller dette «golden age thinking» – forestillingen om at en annen tidsepoke var bedre enn vår egen.
Gjennom Gils reiser avsløres det at denne lengselen er universell og uendelig: Mennesker fra 1920-tallet drømmer seg tilbake til 1890-tallets «belle époque», og de igjen drømte om renessansen. Budskapet er at ingen epoke føles tilfredsstillende for dem som lever i den, og at nostalgien kan hindre oss i å verdsette nåtiden.
Filmen behandler også kontrasten mellom kunstneriske idealer og materiell komfort, samt spørsmålet om å være tro mot egne drømmer fremfor å tilpasse seg forventningene til dem rundt oss. Dette gjør filmen til en lett, men ettertenksom komedie om hva som egentlig gjør oss lykkelige.
Vanlige feil og misforståelser om filmen
Flere seere har forventninger til Midnight in Paris som ikke stemmer med filmens faktiske innhold. Her er noen av de vanligste misforståelsene:
- At tidsreisen blir forklart: Filmen gir aldri noen forklaring på hvordan Gil reiser i tid. Den som venter på en science fiction-vri eller en logisk oppklaring, vil bli skuffet – mysteriet er helt bevisst.
- At det er en ren fantasyfilm: Selv om premisset er magisk, er dette først og fremst en romantisk komedie og en idédrevet film om nostalgi, ikke en effektfylt fantasyfilm.
- At Owen Wilson «spiller Woody Allen»: Figuren Gil har trekk fra den typiske Allen-helten, men Wilson gir rollen sitt eget, mer avslappede uttrykk i stedet for å imitere regissøren.
- At Carla Bruni har en stor rolle: Frankrikes tidligere førstedame har kun en liten birolle som museumsguide, selv om hun ofte trekkes frem i omtalen av filmen.
- At man må kunne kunsthistorie for å like filmen: Kjennskap til 1920-tallets kunstnere gir ekstra glede, men filmens historie og humor fungerer også uten slike forkunnskaper.
Hvem passer Midnight in Paris for?
Midnight in Paris passer best for seere som liker rolige, dialogdrevne komedier med et romantisk og intellektuelt preg. Filmen har norsk aldersgrense «tillatt for alle», og inneholder verken vold eller eksplisitt innhold, slik at den fint kan ses av et bredt publikum.
Filmen er et naturlig valg for dem som er glad i Woody Allens univers, i fransk kultur og i litteratur- og kunsthistorie. Den som derimot foretrekker action, høyt tempo eller tydelige plottvister, vil kanskje synes at den er for stillferdig.
Filmer som ligner på Midnight in Paris
Liker du romantiske komedier og feelgood-filmer med et snev av eventyr, finnes det flere beslektede titler å utforske. Mange av dem kombinerer kjærlighetshistorie med humor, akkurat som Woody Allens Paris-fabel.
For reiselyst og romantikk i europeiske omgivelser er thrilleren og komedien The Tourist et godt alternativ. Er du mer ute etter klassisk romantisk komedie, kan Crazy, Stupid, Love og The Back-Up Plan være verdt et besøk. For en lysere og mer musikalsk stemning finnes ABBA-musikalen Mamma Mia!, mens Sex and the City 2 byr på glamorøs komedie med en gruppe venninner i sentrum.
Kilder
Vanlige spørsmål (FAQ)
Når hadde Midnight in Paris premiere?
Filmen hadde verdenspremiere som åpningsfilm under filmfestivalen i Cannes 11. mai 2011. I Norge kom den på kino 17. juni 2011, distribuert av Scanbox Entertainment.
Hvem regisserte Midnight in Paris?
Filmen er både skrevet og regissert av den amerikanske filmskaperen Woody Allen. Han vant Oscar for beste originalmanus for filmen i 2012.
Er Midnight in Paris basert på en sann historie?
Nei, selve historien er ren fiksjon. Men filmen bruker en rekke virkelige historiske personer, som Ernest Hemingway, Salvador Dalí og Gertrude Stein, som Gil møter på sine nattlige reiser til 1920-tallet.
Hva er aldersgrensen på Midnight in Paris?
Medietilsynet har satt aldersgrensen til «tillatt for alle» (A) i Norge. Filmen inneholder ingen vold eller eksplisitt innhold, men den rolige, dialogdrevne stilen passer best for et voksent og ungt voksent publikum.
Hvor lang er Midnight in Paris?
Spilletiden er på cirka 94 minutter (1 time og 34 minutter), noe som gjør den til en relativt kort film etter dagens standard.
